hits

Det er slutt

Også midt i jula, da! Sannheten er at det har vært slutt en stund, men ordene har vært vanskelige å si. Det er fortsatt mye kjærlighet her, men vi er rett og slett for forskjellige. Vi har forskjellige behov og har vokst fra hverandre, bloggen og jeg.

Jeg liker å stå på scena med et mørklagt publikum som ler på de rette plassene. Når lyset skrues på, og jeg kan se at de femten første radene er fylt med kjente ansikter, er det ikke like moro å vise frem kunster.   Forventningen til showet blir enn annen enn det jeg har tenkt å vise frem.

Showet er herved over, dere. Unnskyld for clickbait-overskriften, men jeg måtte bare en siste gang.

Halloween - the aftermath

Gresskarene rulles ned i spladunken, og alle edderkoppene lines opp for dekapitering: Jeg vil ikke risikere at de formerer seg i fangenskap mens de venter p bli plukket fram neste Halloween. Da tror jeg vi ville ftt en scene en skrekkfilm verdig ved pning av den esken om ett rs tid. 

I alle fall, Halloween er over, og det er som med jula: Det er innmari hyggelig pynte, men veldig deilig plukke ned all pynten etterp. N nyter vi synet av litt tommere bokhylle, mindre oransje skue i hver yekrok, og generelt frre mini-hjerteinfarkt ved stadig finne edderkopper der ingen skulle tru at nokon edderkopp kunne bu. 

Araknofobien fr hvile, og vi ser frem til neste hytid her borte: Thanksgiving. I r faller den p samme dag som en viss ung mann fyller to r, s da passer det fint med litt feiring. Det blir nok ikke all verdens pynting til denne hytiden (heldigvis), men nr kalenderen viser 1. desember gyver vi ls p rets hydepunkt: Jul og juleforberedelser. La oss snakke om jul senere, det er fortsatt litt tidlig. (og slutt med den julebrusen p sosiale medier, dere, det tar seg ikke ut!)

Grsdagen ble i alle fall en veldig morsom dag! Man vet jo ikke helt hva man kan forvente nr minstemann fortsatt er litt i limbo mellom forst alt og ingenting, har veldig sterke meninger, og det skal vre opplegg fra morgen til kveld. Han gled i alle fall inn i kostymet sitt som en fisk, og stoltere uttrykk har jeg ikke sett p ham fr, som da han stod p badet og beundret seg selv pelskledd og rd fra topp til t. 

I barnehagen var det opplegg, og det virket som det var akkurat passe. Bde barna og de voksne hadde kostymer, de gikk "trick or treat" rundt i de forskjellige rommene, og danset til Halloween-musikk etterp. Da han kom hjem, hadde han med seg en liten goodiebag med spebobler, slim, tatoveringer og en snack. 

Etter middag kledde Elmo sine foreldre seg ut, og tok en runde i nabolaget. Vi gikk ikke s langt, og ringte ikke p s mange hus, men synes det var gy vre med p opplevelsen. Oskar, jeg mener Elmo var s flink til bre btta si, og tok godteri fra sklene som penbarte seg langs vr vei. Noen hus var spass skummelt dekorert med hodeskaller og blod, at vi snudde halvveis opp mot trappa. Det ene huset hadde til og med ryk som slo seg p da vi gikk opp mellom gravsteinene p veien som frte opp mot dra. 

Vi kom hjem, glade og fornyde med dagens fangst. Oskar, jeg mener Elmo fikk plukke seg ut tre av godteriene som han hadde ftt, og vi avsluttet kvelden med sjokoladebart og rdt Skittles-sikkel nedover haka. Er ikke det tegn p en vellykket Halloween, s vet ikke jeg! 

 

 

 

#halloween #trickortreat #elmo #cookiemonster #sesamestreet #foreldre #norskistatene #mammalivet #mammablogg #reiseblogg #mamma #toddler #smbarnslivet #expats #expatlife #expatkids #Newjersey #Westfield #usa #sugarhigh

Halloweenie

At Halloween har kommet for bli i Norge, er sikkert. Det betyr ikke at alle  er like glad i denne hytiden hvor barna gr fra dr til dr og tigger godteri. Kjpepresset er enormt, og handelsstanden gnir seg i hendene mens maske p maske, hoggtenner og ddninghoder handles inn. Det er en amerikansk hytid, opprinnelig keltisk, men allikevel s amerikansiert  og uten rtter i vrt Norge. Hvor ble det av julebukken, liksom? 

Det er mye en kan vre sur for, men verden gr heldigvis framover! Kloden blir stadig mindre, vi tar til oss nye impulser og blir pvirket av andre kulturer i mye strre grad enn fr. Naturligvis tar vi til oss det vi ser som er morsomt, gy, spesielt og interessant. Halloween var bare noe man s i amerikanske filmer og serier da jeg var liten, men dagens barn vokser opp med 31. oktober som en av de store merkedagene i ret, en dag hvor de fr kle seg ut,spise godteri og kan glede seg til. Dagen har blitt en del av den norske kulturen, selv om det for mange eldre virker fremmed. Knask eller knep er et uttrykk alle barn kjenner, og som vi kommer til hre mang en oktober i fremtiden.

Nr vi frst skal bo i USA, har vi lyst gjre det ordentlig. Vi skal delta p det lokale, det tradisjonelle og det som den typiske amerikaneren driver med. Halloween er naturlig nok en del av dette, og noe jeg har gledet meg til oppleve.

N er jo ikke Halloween fr p tirsdag, men jeg kan allikevel skrive om dette n, for det som har overrasket meg mest, er at dette ikke bare en en feiring som varer denne ene dagen. I september begynte hstaktivitetene rundt omkring her, mens tidlig i oktober var mange av husene ferdig pyntet med edderkopper, gresskar og gravsteiner. Det er som til jul, man pynter ikke dagen fr, for s ta det ned neste dag. Det er ogs en helt annen strrelsesorden p pynten her enn hjemme, og det er veldig gy se p alle de pyntede husene. Ikke alle tar den helt ut med svre spkelser og gressplener omgjort til gravlunder, men nesten alle har i det minste et gresskar eller to p trappa.

Her hjemme har vi selvflgelig ogs pyntet, men prvd styre unna der mest skumle i og med at vi har en toring i huset.

Mor og barn har dekorert hver sine gresskar, og hele huset har en oransj gld. Ganske sikker p at Oskars mest brukte ord denne mneden er pumpkin.

Oskar har ftt to bker som handler om Halloween, og de er han veldig opptatt av. Han vet hva han skal kle seg ut som i barnehagen denne dagen, og moren hans hper han i det minste beholder hodeplagget p s vi fr tatt et par bilder.

I helga var vi p et hagesenter og plukket oss ut et stort gresskar, Oskar kjrte i vogna, og det var god stemning. Vi sugde til oss den tradisjonsrike stemninga, kjpte eplesider og donuts som seg hr og br p et slikt arrangement.

Nr vi kommer hjem til Norge kommer vi garantert til bli de harry folka som pynter s overdrevent i hagen rundt hytider og blir nabolagets snakkis. Beklager alts, vi har bodd i USA, skjnner du. 

 

#Halloween #foreldre #norskistatene #newjersey #mamma #mammalivet #mammablogg #reiseblogg #Westfield #usa #tradisjoner #kultur #gresskar #oskarjohannes 

Dette gruet jeg meg til...

Fr vi flyttet til USA skrev jeg et innlegg om noe av det jeg gruet meg til her borte. P tide gjre en liten evaluering p hvordan det har gtt s langt. Var det egentlig noe grue seg til?

❥ Tipsing

Nr man spiser ute, kjrer taxi eller benytter seg av srvisyrker, er det vanlig gi tips.  Jeg synes fortsatt at det er en uting at det ikke er inkludert i prisen. Man m alltid gjre et ekstra regnestykke for skrive p kvitteringen hva man vil tipse og hva totalen blir etterp. Det vil si ekstra hoderegning for en stakkar, ogs! Heldigvis spiser jeg som regel sammen med Aasmund nr vi er ute, s jeg slipper styre med det, men fortsatt! 

❥ Penger

N gr jeg alltid med kontanter p meg i tillegg til kort. Man vet aldri hvor de plutselig ikke tar kort her, s det er lurt alltid ha ksj tilgjengelig. Bde mynter og sedler er lurt ha. Ingen av oss liker bre rundt p mynter, s hver gang vi kommer hjem med vekslepenger, fr Oskar dem, som igjen mater dem til grisen sin. Det har med andre ord blitt liv i en god gammeldags sparegris, noe det kanskje ikke ville blitt hjemme hvor alt betales med et sveip. 

tenke i dollar gr greit nok, men noen ganger virker ting litt billigere enn i kroner. Det er jo faktisk mindre tall det er snakk om. Lett bli lurt. 

En uting her er at mye ofte ikke er oppgitt med moms p prislappen, s da fr man seg en overraskelse i kassa. Srlig irriterende er det hvis du har akkurat nok til betale med kontanter, str klar, men blir litt satt ut nr prisen p kassa blir en annen enn du hadde trodd. -Unnskyld, men koster ikke denne 30? -Joda, uten moms, s. Srlig kjipt tenker jeg det m vre for barn som har en viss sum handle for, og som kommer til kassa og kanskje ikke har rd til kjpe det de hadde tenkt til allikevel. 

❥ Temperatur, vekt og fart

Hvor varmt er det egentlig? Aasmund har irriterende nok begynt bruke Fahrenheit som benevning nr vi snakker om vret (mange ganger daglig). Jeg er ikke helt der enn. Jeg vet hvor mange grader vi har air conditionen p om natta, og ellers synes jeg det er greit at gradestokken viser Celsius. 24 grader Celsius i dag, dere! 23. oktober! 

Jeg husker ikke hvor mye Oskar veier eller hvor lang han er. Jeg har lrt meg hvor hy jeg selv er, det fr holde. 

Fartsgrensene m man jo forholde seg til i mph, men det er jo ogs en situasjon jeg prver unng komme i s ofte. Fordi:

❥ Kjre bil

Det er forferdelig mange store veier her, med mange filer og tilsvarende mange idioter i trafikken. Med andre ord: Jeg kjrer ikke med mindre jeg m! Noen ganger m jeg jo, og det er helt greit, men jeg kjrer betydelig mindre enn hjemme. Det er flere ting som m ordnes fr jeg kan f frerkortet her. Ja, blant annet ta bde teoriprve samt oppkjring, men akkurat det, har jeg klart utsette rimelig lenge ved la vre tenke p det. Frem til n da, n kom jeg p det. Nr innlegget er postet, skal jeg glemme det igjen. Om jeg blir stoppet av en politikonstabel, skal jeg ta frem mitt norske frerkort og si : -H? What? Duger ikke detta lissom? S skal jeg spille dum og uskyldig og si: Ok, mister officer, it won't happen again, I promise!  

Oppsummering:

Ja, det var noe grue seg til! Neida, det gr fint, men jo disse tingene hadde jeg merket meg av en grunn. Er det andre ting som er verre? Ja, blant annet vre s langt unna dem man er glad i! Heldigvis fr vi snart besk her igjen, det blir koselig, og hjelper litt p hjemlengselen! 

N tror jeg at jeg m lage en oppsummering p hvilke positive sider det finnes ved bo her, for det er definitivt mange av dem ogs! 

 

#foreldre #reise #norskistatene #westfield #newjersey #newyork #usa #expat #expatlife #expatkids

American mommy

-Mommy, mommy! Det tok ikke lang tid fr OJ begynte kalle meg "mommy" etter vi kom over hit. I frsten trodde jeg han sa noe feil, for vi hadde svidt nevnt ordet, og jeg hadde i alle fall ikke bedt ham om kalle meg det!

Mer eller mindre hele sommeren var jeg mommy, mens n utp hsten har  jeg blitt blandingsrase, delvis mommy, delvis mamma. Det gr litt i mammis ogs. Pappa har blitt pappi eller pappis. Kjrt barn har mange navn, men tydeligvis ogs foreldre. Srlig til barn med sprkforvirringer?

N har denne mommyen ftt kjenne litt p hvordan det er ha barn i barnehagen. Jeg smrer matpakke, sender med skift og mter opp nr det er foreldremte, snn som alle barnehagemdre gjr -men selvflgelig American style!

Vi har dukket under for presset, og vr snn deltar n p Pizza Friday p lik linje med de alle de andre barna i barnehagen. Han kan umulig d av feilernring eller bli overvektig av den ene lunsjen i uka. Dessuten skal vi ikke vre s skinnhellige pst at  vi aldri serverer pizza her hjemme, heller, eller tar en runde p Mc Donald's eller Five Guys en gang i blant.

Utstyrslistene her er ikke like lange som i Norge. Fint om det er skift tilgjengelig, og alle br ha klr vre ute i tilpasset vret. Forvrig gr de ikke ut om det regner, snr eller er vtt p bakken fra tidligere regn eller sn. De gr ikke ut om det er under 0 grader celsius, og ikke om nr det begynner bli mrkt ute om ettermiddagen. Med andre ord, skal det en jackpot og tre like til for at vret skal klaffe, og barna fr en halvtimes lufting.

Ingen skrubbsr eller sand under neglene etter endt barnehagedag. Underlaget ute er nemlig oppkuttede gummidekk, kalt "mulch", og noen sandkasse har jeg ikke sett i en eneste barnehage her.

Inne er det vegg-til-veggteppe I hele rommet, bortsett fra p spiseomrdet. Barna spiser p bittesm plaststoler, som nesten er umulig ramle ned fra og sl seg p, med mindre de tar en real turnoppvisning.

Jeg hadde altfor hye forventninger til mitt livs frste foreldremte i foreldrerollen. At informasjonen generelt var drlig og drligere presentert, er n ting. Man sitter jo med noen erfaringer og forventninger nr man selv har arrangert noen foreldremter opp gjennom. Det funker liksom ikke plassere min voksne rumpe i en bitteliten plaststol og dele ut ei blekke med utskrift fra nettet om "typical toddler behaviour". Det skal litt mer til for imponere meg.

Etter to mneder med n fast ansatt og nye vikarer mer eller hver dag, blir det positivt f inn en fast ansatt til p gruppa. Hun nye som begynner p mandag fikk presentert seg, men heller ikke her ble jeg imponert. Erfaringen hennes l i "praktisk talt ha oppdratt barnebarna de siste rene". Her deler jeg ut en saftig sjanse, sier lykke til, og hper Oskar ikke blir preget av leddgikta hennes.

Frst og fremst ble jeg skuffet over de andre foreldrene, for det var her jeg hadde hatt de hyeste forventningene. Disse menneske skulle jo bli mine nye BFFs og amerikanske kulturlrere! De gav meg et nytt innblikk i amerikansk kultur, men ellers var det lite hente.

Mommy eller mamma, Oskar Johannes er den samme. Han er min lille gutt, og jeg er s innmari glad for vre akkurat hans mor. Selv om vi fr tilbragt frre timer sammen enn dgnets 24, er det flott se at han koser seg i barnehagen. Jeg sitter nok over gjennomsnittet lenge og flger med p webkameraet i barnehagen. Det fr vre nyttrsforsett slutte med det. 

Dessverre er han litt for liten til at jeg har blitt en ordentlig soccer mom enn, men jeg jobber med rollen!

#soccermom #foreldre #mammalivet #norskistatene #usa #mammalivet #toddler #barnehage #smbarnslivet #usa #Newjersey #Westfield

Etterdnninger

Det er generelt litt vanskelig blogge, fordi jeg sliter med balansen mellom privatliv og eksponering av meg selv og familien. P n side nsker jeg dele masse, fortelle om alt som skjer, utlevere alle detaljer, tanker og meninger. P den andre siden nsker jeg til tider at ingen skal vite hva jeg spiser til frokost, se hva jeg har p meg eller vite noe som helst om hva jeg gjr eller ikke gjr. Det er kjempegy med respons p sosiale medier, men det er ikke det som er mitt eneste drivstoff, heldigvis.

De (f) som kjenner meg godt, vet at jeg holder kortene tett til brystet. Du fr ikke vite noe om meg, med mindre du spr. Det er ikke sikkert det hjelper heller. 

Mange ganger kan jeg nske meg millioner av flgere som ser hva jeg skriver, skjnner hvordan jeg har det, lar seg inspirere og underholde av hva jeg skrive og legger ut, men at de som kjenner meg aldri leste bloggen. De som kan navnet mitt, vet noe om meg, men som egentlig ikke vet hva som fr meg til tikke. De som leser bloggen fordi de tror det er en nyaktig skildring av livet vrt her i USA, og som forventer at bloggen er en blanding av dagbok og fotoalbum. Det stemmer jo til en viss grad, men det er ikke den eneste motivasjonen bak bloggen.

Det finnes s mye uutlst inne i meg. Det finnes s mye jeg kunne tenke meg dele. Selv om publikum forventer en annen forestilling, vil jeg sette opp den jeg selv nsker vise frem. 

For noen uker siden var vi i Las Vegas. Vi bodde p dette hotellet, Mandalay Bay:

Jeg tok dette bildet fra taxien da vi dro:

Noen timer senere hamret en syk mann hull i de samme rutene. Han stod for den strste masseskytingen i USA noensinne. Mannen hadde bodd p hotellet samtidig som oss, gamblet p det samme kasinoet, gtt de samme gangene, pustet den samme luften som oss. Ofrene hans hadde handlet potetgull i den samme kiosken som som oss, og sttt foran oss i ken med cowboystvler p Starbucks.

Livet er s skjrt. 

S dr Ann Celine. Hun kjemper til det siste, men kreft er en ubarmhjertig motherfucker, og gir faen i hvem du er. 

Her sitter vi litt apatiske tilbake. Vi tenker ekstra mye p dem vi er glade i og redde for miste. Hvordan kan jeg leve mitt tilmlte liv best mulig? Jeg m bry meg om flokken min, og jeg m la flokken min bry seg om meg. 

Bloggen er ikke det viktigste i livet, men jeg er sikker p at jeg skal kunne klare klemme ut litt glede ved skrive her inne. Jeg m skrive om det jeg har lyst til, og ikke bry meg om hva alle andre synes, tenker og tror. Det gr ikke an la seg hemme av fordommer, og frykten for dem. Nr jeg er tti r, har jeg ikke lyst til se tilbake p alt jeg ikke gjorde, sa eller skrev fordi jeg brydde meg om hva alle andre ville tenke. 

Takk for at du henger litt her inne. Fremover vil det blir mer av mine interesser, overdrivelser, jangel og jug. Det er ingen selvflge at du vil like bloggen, selv om du kjenner meg.

Men, om du vil vre med i flokken min, er du velkommen. 

 

 

#fuckjante #blogger #lasvegas #fuckcancer #kreft #sorg #Fugelli #flokkenmin #jangelogjug

 

Indian summer og hst i Las Vegas

Noen deilige varme dager har tint oss opp etter det vte og kjlige Norgesoppholdet. Vi nsket velkommen plussgrader over tredvetallet, og kunne svette bde p The Jersey Shore og i New York City i helgen.

I New York ble det nesten litt for varmt, og vi mtte rmme inn p en kaf vi visste hadde skikkelig kuling i air conditioningen sin for kjle ned varme hoder og en sovende baby i baris. Ikke baby da, men dere skjnner hvem jeg mener. De kremfylte donutsene der kan vi snakke om en annen gang. Vret i fokus: Det var varmt! Burde jeg egentlig bare hatt en vrblogg?

Flger du med p Snap, har du allerede sett at vi er p tur til Las Vegas n. Her skulle det vre kokevr, men i dag var det heldigvis ganske svalt, kun 24c. Trrere luft gjr ogs at det er mer behagelig enn hjemme faktisk. Snn, ferdig med vret.

Mormor er med oss til Vegas, og er den villeste av oss alle. Det vil si, dgnvilleste.

Men Las Vegas er vilt. Jeg har ikke bestemt meg om jeg liker meg her enn. Eller, jeg har sett mye jeg ikke liker her, og forelpig er dette ikke min favorittby. Jeg har sett noe jeg liker ogs, s vi fr se hvordan balansen ender ved oppholdets slutt.

Det er uten tvil mye se p her! Mye av det er gy og fint, men mye av det er ogs bare trist og flt. Jeg ser s mange skjebner, og tror det er derfor jeg ikke klarer nyte helt. Det er nok ikke synd p alle sammen, men nr all fyll, gambling og rl samles p ett sted, blir det litt mye.

Men vi skal uansett kose oss! Vi drikker chai latte og spiser revekjeks.  I morgen skal vi bades og stekes.

Det blir en  nydelig dag, for det har jeg bestemt!

Flg oss gjerne p Snap for mer av syndenes by! Jeg heter Linseluset p snap.

#foreldre #lasvegas #norskistatene #oskarjohannes #indiansummer #familie #sincity #koz #mammablogg #reiseblogg #mammalivet

En orkan skyller innover landet

SK 907, OSL-EWR kom lastet med kofferter, hndbagasje og svigerforeldre i gr ettermiddag. Her hjemme hadde vi jobbet hardt i forkant med vre best mulig forberedt. Husvask og meditasjon har sttt p plakaten. Dette vret ror vi pent i land. Forelpig ikke mer i 1 i styrke, og til og med utsikter for solgltt mange dager til ende. 

Ellers har vi ikke vrt berrt av alt det forferdelige uvret som har rammet landet srover, heldigvis. Litt smregn og vind har kommet i forbindelse med den tropiske stormen Jos, men det er egentlig bare deilig. 23 plussgrader og vind i hret passer meg alltid fint p en onsdag.  Jeg bruker forresten fortsatt celsius her borte, skal se f amerikanisert meg litt s jeg slipper dra fram appen hver gang jeg snakker med naboene om vret. Daglig. 

Vi er de rare nordmennene som drar p ungen lue nr det blser litt. 

Som dere kanskje (sikkert?) har ftt med dere, har vi vrt en tur hjemme i Norge ogs. Aasmund jobbet p Oslokontoret, og vi to andre slang oss med. Vr lille smrolling oppfrte seg som en erfaren frequent flyer, og imponerte som vanlig. Det er litt slitsomt fly s langt med noen s liten, men det hjelper vre godt forberedt. 

Oppholdet i Norge kan oppsummeres som vtt, kaldt og koselig. Vi mtte benytte langbukser og regnty, men det gikk fint, vi er tross alt ekte vikinger! Vi fikk truffet bde familie og venner, og det var eksepsjonelt koselig etter noen mneder i isolat USA. Dessverre strakk ikke tiden til slik at vi fikk sett alle de vil nsket, men fortvil ikke, det blir ny Norgesturn i desember. I'll be home with bells on! Kan love besk med glorete julegenser og Oskar i reinsdyrkostyme. Eller, forresten, det m jeg kjre i familierd. Ikke alle i husholdningen er like positivt innstilt til kostymer, selv ikke rundt juletider, forst det den som kan. 

Tilbake til vret! Beklager, jeg er arvelig belastet og kan snakke om vret i det uendelige. Da vi var i Norge srget jeg for handle inn klr til hst- og vintervr. Jeg hadde ogs bestilt en del p klr p forhnd som hadde laget forstoppelse i postkassa til ho mor. Det er viktig for meg ha gode vinterklr, jeg tror det er en norsk, eller i alle fall skandinavisk ting. De har jo vinterklr her borte ogs, men det blir liksom ikke det samme. Jeg har i alle fall ikke sett en eneste ulldress her! Nasjonalflelsen i meg har i alle fall dirret litt kraftigere etter vi kom over hit, og det skal selvsagt vre Reima, Memini og Lillelam. Det er ikke bare merkehoring, det handler om at det er norsk og at det er god kvalitet. Snnen min har Viking-sko p fttene, og nr det blir noen grader kaldere, trer vi Snlv-genseren over hodet og med lua p toppen. Det skal synes at vi er norske, og gutten min skal vre god og varm. 

Hade s lenge, da! Hper dere ikke fryser p rene! 

 

#Westfield #newjersey #usa #norskistatene #oskarjohannes #frequentflyer #tropicalstorm #merkehoring #foreldre #familieliv #kivat #reima #lillelam #memini #detbestetildenbeste #heibloggen #mammablogg #reiseblogg

.

Labour day weekend

Gjett om det er deilig med langhelg! Jada jada, jeg vet at jeg ikke har en jobb, men fy sren s deilig, koselig og fint det er ha Aasmund hjemme med oss! This is luxus life!

Frokost p kaf, litt shopping og tusling i byen topper glansbildet av familielykke. Vi har det innmari koselig, s da klistrer jeg det opp her p bloggen s alle kan bli litt misunnelige.

Men huff, det er faktisk ikke bare fryd og gammen: Det deilige sommervret slutta plutselig! Makan! Det har vrt buksevr, og hold deg fast: Regn!

En god dag teste regntyet p i alle fall! Litt stort, men vi har den fresheste lille gutten som spretter rundt i vannpyttene her. Jeg har ikke sett noen andre barn i pyttklr her.

I barnehagen gr de i alle fall ikke ut nr det regner. n dag gikk de ikke ut fordi det var overskyet og muligens kunne komme regn, s da ble det ikke noen daglig halvtime ute den morgenen. P kvelden regnet det, s dagen etterp kunne vi ikke g ut, for da var det vtt p bakken. Amerika, guttr!

Til uka drar vi hjem til Norge en liten tur, forresten! Det blir stas! Jeg bestiller herved plussgrader og sol i fleng p vegne av hele solbyen Sarpsborg.

God labour day  (i morgen), da dere!

#foreldre #familieliv #norskistatene #usa #Westfield #Newjersey #toddler #nestekapittel

Monkey business

Vi prver gjre mest mulig ut av tiden vr her i USA. Hverdagen spinner oss allerede rundt lillefingeren, men helgene prver vi holde hellige ved gjre noe gy. Det er rart hvordan jeg tidligere lett kunne bruke en helg p ikke noe, mens tiden n etter vi fikk barn har blitt mye mer verdifull. Naturligvis vil vi gi Oskar nye opplevelser og erfaringer, men ogs for vr egen skyld synes vi det er fint utnytte mulighetene vi har. Tida flyr som vanlig avgrde, og det er s mye vi skulle ha sett og gjort. (La oss se hvor mange klisjer jeg kan stable opp hverandre i dette innlegget.)

Helgas krumspring innebar blant annet en tur p stranda, hvor vi hadde  glemt solkrem. To av tre gikk ikke med uv-klr fra topp til t, og ble griserde. n av de to synes det var skikkelig stas, farve er farve, mens den siste gruer seg til flassinga begynner, og synes det var bde idiotisk og flaut siden vedkommende alltid smrer seg med 50+. Egentlig over linja dele med offentligheten, men har skjnt at vi bloggere m dele en del privat av oss selv.

nyte noen solstrler p slutten av sesongen, var i alle fall deilig. Denne uka har vi nemlig ftt noen hint om hst. P tirsdag var det 18c, og jeg gikk med bukse. Helt uakseptabelt i august!

Andre dager har jeg gtt her inne, hutret, pakket meg inn i en kardigan og tittet ut p noen gr skyer, fr jeg har tuslet ut p grdsplassen for oppdage av det er jungeltemperatur ute, og har vrengt av meg sokker og mellomlag fr naboene synes jeg er enn rarere enn fr. Air conditioningen vet spille meg noen puss. (Her kan du se for deg at jeg hytter med neven.)

La meg illustrere kulda med et bilde hvor jeg har p pels (seff faux). Jeg er tilfeldigvis supernygift p bildet.

Hummerkokinga p lrdag var artig nok, men hydepunktet ble allikevel sndagsturen til Turtleback zoo, en fantastisk flott dyrehage. Vi koste oss med se p mange spennende dyr hele dagen, bde store og sm. Den minste synes nok pingvinene var morsomst, den strste digget rnene, mens den mellomste (det er meg!) likte jaguaren aller best.

Aasmund var fotografen i dyreparken, s fr se de kuleste snapsa, m dere lese bloggen hans. Neida. Han har ikke blogg, men det gjesteinnlegget vi har pratet om br jo komme snart, ikke sant?

#foreldre #Newjersey #norskistatene #Westfield #zoo #turtlebackzoo #usa #toddler #solbrent #tidsklemma #blogglivet #hasjtagg #livet #lol

Pust ut, snart helg!

Hva er det jeg sier? Det er vel allerede helg for dere som leser her. Det er ulempen ved bo i USA, vi henger jo seks timer bak dere. Det er alltid s lenge til helg!

Siden sist har Oskar begynt i barnehagen, s det er stort. Vi valgte en som ligger i gangavstand herfra og p vei til Aasmund sin jobb.

Avdelingen er koselig, og har 12 ste barn og masse vsse biler leke med. Sju av barna er fdt i samme mned som Oskar, og resten av gruppa er yngre. Trygt for den nye gutten ikke ha store bller rundt seg.

Det vi liker minst ved barnehagen er uteomrdet, men det fr duge. Det er lite i forhold til mange andre vi har sett, og det har dessverre ikke gressklippere eller andre kjrety som er det beste Oskar vet rlle rundt med. Vi fr spare rllinga til vi er hjemme.

Jeg er selvflgelig ogs med i barnehagen, og vil vre tilgjengelig s lenge det er ndvendig. S mye om hvordan det gr med Oskar i barnehagen, kommer jeg ikke til skrive om i bloggen, det blir liksom litt for privat.

Jeg har ftt noen sprsml rundt det med barnehagen her, s her kommer litt:

*Oskar goes to "school".
Man kaller barnehagen "skole" her, og det er jo litt uvant. Mange i Norge tenker kanskje "kindergarten", men det kalles bare det siste ret fr frste klasse. Fr "kindergarten" kommer "pre-k" og fr der kalles det "pre-school", for gjre forvirringen komplett. Inndelingen er ikke standardisert, men det er hva de fleste flger. De yngste babyene gr p "infant"-avdeling, og ofte fra de er seks uker. Oskar gr p en "toddler"-gruppe. Noen ganger har de en "waddler"-gruppe mellom infants og toddlers ogs.

*Det str webcam p hele dagen i barnehagen, s vi kan logge p fra mobilen eller hvor som helst og se hvordan Oskar har det. Vi har s klart brukernavn og passord, s ingen andre kan g inn. Vi har kun tilgang til Oskar sin avdeling. Betryggende for oss voksne, men ogs litt sjukt. Jeg er glad jeg ikke er ansatt...

*Pizza-Friday! Only in America! Jeg vet at mange bedrifter har plsefredag eller koser seg litt ekstra p fredager, men i barnehagen? Jada, i dag kom en stor eske med bestillingspizza til kidsa p slaget tolv. Jeg trodde jeg skulle dne! Oskar og to til hadde matpakke, mens resten smasket i seg pizza klippet opp i smbiter av miss Nicole.

*Opptaket til barnehagene her skjer slik: Frstemann til mlla! Det vil si frstemann til betale for plassen, fr den. Mange steder er det ogs ventelister. Noen er gratis, andre koster opptil 65$ st p venteliste hos.

S at jeg har vrt altfor drlig til ta bilder denne uka, s det ble litt stusselige bliggbilder. Skal lokke fram bloggfotografen i meg til neste innlegg.

nsker alle en nydelig helg!

#foreldre #toddler #barnehagestart #barnehage #norskistatene #usa #nestekapittel #Westfield #Newjersey

Takk for sttten!

Takk for alle gode rd, erfaringer og stttende ord etter grsdagens innlegg. Det var fint vkne til hyggelige meldinger i innboksen fra dere som bryr dere.

Jeg hadde uansett blitt sammen med Oskar ved oppstart, men det er godt f bekreftet det en tenker og fler hos andre. 

N fr jeg bare tle at mange sikkert synes jeg er overbeskyttende, men Oskar sin trygghet gr alltid frst. Barnehagen fr bare nyte godt av at de fr en ekstra lrer p pletten en stund fremover!

Hele barnehageopplegget her er det som har skilt seg mest fra hvordan det er hjemme. I tillegg til holdningene og kulturkrsjet, er det svindyrt! I Norge er man veldig heldig som fr subsidiert spass mye av staten. Jeg tror ikke alle skjnner hvor heldige de er. Her borte frer prisene til at mange velger vre hjemmevrende, og srlig om man har mer enn ett barn, da har veldig mange ikke rd lenger.

Vi har n beskt noen barnehager, og vil ta en avgjrelse om hvor hjerteknuseren vr skal g snart. Jeg holder dere oppdatert!

#barnehagestart #barnehage #Newjersey #norskistatene #Westfield  #usa #nestekapittel

Skolestart, barnehagestart - store flelser og milepler

Det er alltid s hyggelig se nr bildene fra rets frste skoledag popper opp p Facebook, og srlig de stolte frsteklassingene: Ryggsekker med bein, som min gamle lrer kalte dem. S sm, men s stolte. 

Det er rart ikke vre med de frste dagene av skoleret selv.  Planleggingsdagene har alltid vrt noen av mine favorrittdager. Klargjring av klasserom, brannrutiner, faglig pfyll, god stemning og kolleger som er peppa for et nytt r. Og det beste av alt: Gratis lunsj! Har du jobba i kommunen selv, skjnner du hva jeg snakker om.

Barnehagestart og tilvenning er naturligvis tema her som hos mange andre om dagen. Mange har glatte kids som glir inn i barnehagen som fisk. Barnehagepersonalet blir som ekstra familiemedlemmer, de spiser mat de aldri har villet smake fr, og sovingen - den gr over all forventning!

S har vi noen andre barn som er mer som pingviner. Neida, jeg skal gi meg med dyrene. Men barnehagestarten er ikke like smooth sailing for alle, og det er vondt! Det kjreste lille mennesket du har gjort s trygg du kan, skal n overlates til fremmede, og selv om du sier at mamma kommer tilbake om ikke s lenge, vil han skrike og hikste s han delvis mister pusten. Ikke i fem minutter, men i timesvis. Det er en hjerter verden, og man fler seg som verdens drligste mor.

S n trenger jeg rd fra dere kloke mammaer og pappaer. Vi scouter jo nye steder for Oskar begynne i barnehage, og vil nok ta en avgjrelse p hvor han skal begynne innen et par dager. Barnehagen vi beskte i dag virket veldig fin, men i forbindelse med tilvenning var lederens rd at jeg ikke skulle vre der, men la O vre alene fra frsten av s han ikke ble vandt ned at jeg var der. Hvis jeg var der i begynnelsen, men s ikke skulle vre der lenger, ville han kanskje bli enda mer lei seg. Han kommer uansett til grte, like greit bli ferdig med det og la dem som jobber der ta seg av det.

Jeg ser argumentet, men det er jo ganske motsatt av det man er vant med i Norge. Jeg br vel vre der minimum noen dager?

Vi prvde jo den andre barnehagen hvor vi ikke var fornyde, og det er tydelig at han vil bruke en god stund p bli trygg. Vil det hjelpe ham at jeg er der med ham en stund? Klart man skal flge sitt eget hjerte, kjenne p mageflelsen osv, men det er en vanskelig situasjon. Jeg kjenner mitt eget barn best, men synes det er vanskelig beregne nr han vil vre trygg nok til tle at jeg gr. Vil han bygge tettere bnd med de ansatte nr jeg ikke er der? Jeg nsker ikke vre i veien for hans utvikling eller oppstart i barnehagen, men samtidig vil jeg skne ham ogs. Det har stormet spass mye rundt bten han seiler i de siste mnedene, og det siste jeg vil er at han skal vre utrygg og redd.

Vi har en spesiell og sensitiv liten sjel som starter i barnehagen her. Hper noen har noen tanker, rd eller erfaringer dele. Jada, jeg vet det vil g seg til, sukk....

#barnehagestart #skolestart #foreldre #bsrnehagetilvenning #Westfield #usa #norskistatene #Newjersey 

Weekend with a view!

Toget tffet inn p Penn station denne helga ogs. Det er en helt spesiell sjarm ved denne byen, og jeg elsker oppdage nye steder og hemmeligheter her hver gang muligheten byr seg.

Denne helgen fikk vi se byen fra en helt magisk vinkel ogs, nemlig ovenfra.

Oskar sov luren sin i 28. etasje, mens vi satt i to store, gode lenestoler og nt utsikten over Central Park i ro og mak. Uten tvil helgas mest magiske yeblikk!

Vi var p besk hos en venn her, og var s heldige f disket opp lunsj en konge verdig. Utsikten fra leiligheten hans ble vi derimot aldri mette p.

Oskar koste seg med br og tittet storyd p alle de bittesm gule bilene som kjrte langt der nede i Colombus Circle.

Vi avla ogs et besk i dyrehagen i Central Park. Grizzlybjrner og snleoparder til tross, var utsikten  hydepunktet denne New York-turen.

#NewYork #foreldre #usa #norskistatene #Newyorkwithkids #mammablogg #reiseblogg #nestekapittel

Home is where your stuff is

Litt etter litt gjr vi hjemmet vrt til vrt eget. Jeg har faktisk ikke tall p hvor mange turer vi har tatt til IKEA de siste to mnedene, og det er jo ganske utrolig. Hvorfor handler vi p IKEA nr vi har hele USA ta av? Jo, rett og slett fordi det har vrt det enkleste nr vi trenger alt til huset. Her vet vi hva vi fr, og ikke minst er det rimelig. Vi skal ikke bo her i evig tid, s det er ikke viktig for oss kjpe dyre mbler som holder en mannsalder. Praktisk og fint holder i lange baner.

I siste lass derfra fikk vi endelig kjpt oss de siste delene til sofaen, gulvtepper og stuebord. Det ble yeblikkelig mer hjemmekoselig her, og vi er veldig fornyde.

Denne puta ropte p oss, og vi synes vi mtte ha den. Vi prver s godt vi kan flge drmmene vre, og synes vi har gjort et stort steg ved flytte hit. (PS: Ikke fra IKEA!)

Flere bilder av stua kommer senere, og av huset generelt ogs. Akkurat n er det ikke bloggbilderyddig i noen hjrner... Lurer p om det noen gang blir det?

Hva tar man egentlig med seg nr man flytter fra Norge til USA?
I tillegg til bagasjen vi hadde med oss p flyet, sendte vi over en kubikkmeter med stsj p forhnd. Vi valgte sende med fly, som er hakket dyrere enn sende med bt, men vi ville ha tingene vre relativt raskt, og synes det var verdt prisen.

Vi prioriterte pakke med oss en god del av Oskar sine leker hjemmefra for at han skulle ha kjente ting rundt seg, og for gjre overgangen til et nytt kontinent s myk som mulig for ham. Vi pakket sklene, bestikket og koppene hans, leker, kosedyrfavoritter og selvsagt bker. Det er viktig for oss ha norske bker  lese i her borte, s her pakket vi med oss en stor stabel.

I tillegg til et dusin norske flagg, klr og sko, skulle vi ha det vi trenger.

Frakten skulle ta ti dager, og vi forventet f tingene vre p dra her et par dager etter vr egen ankomst. 

Slik ble det selvflgelig ikke!

Tingene vre ble frst feilsendt med bt, og mens Fantorangen seilte p bljan bl, brt Maersk sitt trackingsystem sammen. Topp stemning!

Dere som flger med p snap (Linseluset), s sikkert at eskene vre endelig ble levert p lrdag, og da stod stemningen virkelig i taket! 

Mens vi ventet p tingene vre, mtte vi jo kjpe litt nytt til Oskar, s overgangen med ha de kjente tingene rundt seg, ble ikke akkurat som planlagt.

Da tingene fra Norge ankom, ble mye av det som nytt for ham fordi han ikke hadde sett det p flere mneder.

Vi pakket ikke opp alt for ham med n gang, for det ville blitt litt overveldende. Dessuten er det gy ha noen ess i ermet finne fram p en regnvrsdag.

Brannbilen er storfavoritten! Jeg har en mistanke om at dagens outfit blir rets outfit. Utvalgt og pkledd av sjefen sjl. Brannsjefen.

Si gjerne fra om det er noe dere vil se her eller noe jeg skal skrive om, s skal jeg ikke vre vond be!

#foreldre #smbarnslivet #reiseblogg #mammablogg #usa #Westfield #Newjersey #norskistatene

Hva gjr vi egentlig i USA?

Naboen min spurte meg om jeg fler meg hjemme her. Det gjr jeg! Det er akkurat som vi har bodd her en evighet allerede. Huset vrt er hjemmet vrt, og fles akkurat som det. Det er egentlig helt utrolig tenke p at vi bare har bodd i huset her en mneds tid. Tida p hotell fr innflytningen kunne like gjerne vrt i fjor.

-Ja, jeg fler meg hjemme her. Det fles riktig vre her, men alt er allikevel s annerledes. 

-Hvordan da?

Det blir vanskelig svare. sette fingeren p akkurat hva som er annerledes, er ikke lett. 

-Alt. Bare smting, liksom. 

Jeg sier jeg m tenke p det litt mer, og bestemmer meg for prve legge bedre merke til hva som faktisk er annerledes her. Det er fint vre litt observant,  og tre p seg noen litt mer kognitive briller i forhold til verden rundt seg. 

Pannekakefrokost- American pancakes, of course! Manglet maple syrup, men...

 

Alt er s stort her! Neida, det er ikke det. Man fr ikke gigaporsjoner med mat p alle restauranter, selv om alle synes det er stas fortelle om det nr man kommer hjem etter en tur fra USA. Noe er stort, men mye har faktisk ganske vanlig strrelse. Det aller meste, vil jeg pst. S kan du kjpe alt i store pakninger da, det er jo noe. 12-pakk med donuts? Coming up! 1 gallon med melk? Standard p frokostbordet. Kjp 4, betal for 3. Alltid noen cents spare. 

Fortauene er annerledes. Men hvordan forklarer man det? 

 

Dyrelivet her er annerledes, det er andre fugler og dyr her enn i Srpa. Ingen slanger, sannsynligvis. (Jeg har forhrt meg.) Andre trr busker og blomster. Det er rart ikke kunne navnet p naturen rundt seg. Jeg m oppdatere vokabularet mitt p engelsk inne disse katergoriene. Lover fortelle om alle finkene og murmeldyrene i et annet innlegg. 

Smting, men en del av helheten. Drhndtakene er annerledes. Postkassene. Jeg nsker meg egentlig en snn ekte amerikansk en hvor flagget settes opp nr man har ftt post. Vi har en kjedelig en med helt vanlig lokk. Skuffet, men slik er livet. 

Og hva er egentlig de kongle-ntte-fruktene som ramler ned fra treet i hagen. M finne ut...

 

Helligdagene er annerledes. -Labour day is coming up! Are you doing anything special? 

-Yes. No. I don't know. 

For denne dagen har vi ikke planlagt, gitt. Det er en fridag da, det er jo fint! Fint for Aasmund som fr fri fra jobb, og fint for meg og Oskar som fr Aasmund hjemme fra jobb. Vi drar nok til med en skikkelig Labour day-fest, kjenner jeg oss rett. Apropos: Halloween-godteriet har begynt dukke opp i hyllene allerede! Apropos 2: Gjett hvem som har bursdag p Thanksgiving i r! Oskar! (Fant naboene ut...) 

Skolebussene er i alle fall annerledes. Og S amerikanske! 

 

Mange spr hva vi egentlig gjr her borte. Hvorfor flyttet vi hit, og hva fyller vi dagene med?  

Grunnen til at vi har flyttet hit, er jobben til Aasmund. Han jobber for et norsk selskap som har kontor her borte, og han skal jobbe p dette kontoret noen r. Akkurat hva han jobber med og hva han skal gjre p dette kontoret, tr jeg ikke skrive ned her svart p hvitt, for det blir sikker feil! Han vil sikkert gjerne fortelle litt om det selv, s han kan f boltre seg p tastaturet i et eget innlegg. 

Jeg fyller dagene mine med lese bker (Tassen, lastebiler, dyr og farger), leke med brannbiler, traktorer og bondegrd, danse, male, leke p lekeplassen, g tur, vaske, hoppe, brette, skure, ja, du skjnner. Som jeg pent krysset av for p visumsknaden min: Homemaker Planen er jo at Oskar skal i barnahage, men der fikk vi en liten omvei, og er fortsatt i prosess med finne en ny. Nr han er p plass i barnehage skal jeg bruke tiden min p andre ting enn brette klesvask og frekventere lekeplassene i omrdet, men akkurat hva jeg skal gjre, fr vi vente se. Jeg er like spent som dere! Det blir ikke noe jobb p meg her borte, men det blir ikke noe problem fylle dagene, det er helt sikkert. 

Hsten har ikke kommet her, men det fles litt snn. Jeg har p meg bukser i dag, selv om det faktisk er 24 grader. Det regner, s det fles litt som hsten allikevel. Det er masse jeg vil blogge om framover, og hper dere vil fortsette lese. 

Husk snapchat for en daglig dose av min hverdag i USA!

Snap: Linseluset

 

#reiseblogg #mammablogg #smbarnslivet #norskistatene #foreldre

Suck it up!

Sndagens people watching og observasjon av amerikanere ble utfrt i New York city. Etter ha studert arten i deres egne habitat gjennom en mneds tid, kan jeg fastsl at amerikanere og nordmenn er ganske forskjellige. 

Vi fant oss en superkul lekeplass i byen (den var virkelig helt fantastisk, men mer om det senere), og s raskt at NYC-kids er litt tffere en kids flest. Ramla du og slo deg, smttulf? Suck it up!

N har vi ogs en ukes erfaring med ha barn i barnehage her, og er allerede p utkikk etter en ny.

Vi visste at det ikke kom til bli helt som i barnehagene i Norge, og vi visste at vi mtte senke eller i alle fall tweake litt p noen standarder, men visse ting m man kunne kreve av dem som er sammen med barnet ditt store deler av dagen.

En barnehage uten sandkasse og uten husker? En barnehage hvor barna aldri fr g ut om det regner? Vegg til vegg-tepppe p gulvet? Tja, det skal vel kunne g.

En barnehage hvor man svidt blir hilst p om morgenen? En barnehage som ikke ser deg, hrer deg eller tar kontakt med deg gjennom dagen, med mindre det er for at du skal se i kameraet. Nei, jeg tror ikke det.

Bilder hjem er viktig. Det skal se ut som du koser deg mens du maler, mens du egentlig kun fr holde malekosten forvirret i ti sekunder. Ingen forteller deg hvilken farge du maler med.

Du fr lime tre Cherios p en pappstjerne, det er jo tross alt "Under the sea" som er tema denne uka. Fint sende hjem crafts s foreldrene dine vet at du koser deg i barnehagen. Du fr kjeft nr du spiser en Cherio, det er ti minutter til lunsj. 

"Jeg hater slike dager. Det er s slitsomt! Det ser bra ut p bilder da, men det er slitsomt."

Barna fikk is.
Overhrt. Forsttt. Besluttet.

Skjnner godt at denne gutten ble lagt ut som poster boy p barnehagens Facebookside umiddelbart etter frste skje med isen.

Men det holder liksom ikke. Oskar har et fremmed sprk lre. Han m bli sett, hrt, snakket til og med. Vi har revet ham opp med rota og flyttet ham til et nytt kontinent. Han trenger trygghet.

Hun fortalte meg at jeg ikke mtte si fra nr jeg skulle g ut en liten tur. Det var det som gjorde ham opprrt. Jeg burde snike meg ut neste gang.

Det var drpen.

Den pedagogikken og menneskesynet sitt kan de ha for seg selv.

Jakten p det strste barnehagehjertet i byen fortsetter. S grunnleggende forskjellig som mennesker er nok ikke vi og amerikanerne allikevel. Vi vil det beste for barna vre.

Vi var uheldige, men har ikke gitt opp.   Vi skal finne de rette menneskene til passe p Oskar og lre ham engelsk. Sandkasse eller ei.

#smbarnslivet #USA #norskistatene #mammablogg #reiseblogg #Westfield #Newjersey #barnehagestart #NewYork

Bop! Bobla som sprakk!

Den blanke bobla steg og sank i takt med gradestokken her. Vi har flyet hyt med solkrem p vingene og flipflops p fttene. Vr strste bekymring de siste ukene har vrt hvor vi skal spise lunsj, og hva i all verden skal vi spise til kvelds? Er det greit med meksikansk to dager p rad?

S dro besteforeldrene hjem. Bobla med de skinnende neonfargene sprakk. Det er ingen mormor kose med om morgenen, og det sitter ingen bestefar p porchen om kvelden. Juli tok slutt, som juli alltid gjr.  En ny mandag kom, som mandager alltid gjr. P tide blse nye bobler.

Vi har pakket bort alt som gjr amerikanerne fete. Jommen funker det p samme mte med europeere. Snickers og Swedish fish fr bare dukke opp i helgene fremover. Aasmund har begynt p jobb igjen, og Oskar har hatt sin frste dag i barnehagen. En stor dag for hele den lille familien vr.

Det gikk fint i barnehagen. Ugla var med, matbokser var med og mamma var med. Alt var pakket i sekken, bortsett fra mamma'n.

Alle barna har lik sekk, ganske greit i grunnen. Vi var ute og valgte oss ut en nkkelring henge p (ugle, s klart), for skille den litt fra de andre. Sjefen nekter med store flelser for at ugla skal henge p sekken, mens mamma'n henger den p i smug et par ganger om dagen.

Det skal litt tilvenning til fr vi er trygge p alt som har med barnehagen gjre, men vi er klare. Alt er merket med navnelapper, og vi stempler inn med er smil om munnen i morgen ogs.

N skal vi blse oss en ny boble. Den har litt andre farger enn i juli, men den flyter like fint gjennom lufta. Familien bopper rundt i bobla sammen. Vi deiser borti bde kratt og byrkrati, men der er en del av spenninga og det nye kapittelet vrt her borte. Det viktigste er at vi er sammen. Det er litt skummelt, men vi koser oss!

#barnehagestart #smbarnslivet #reiseblogg #mammablogg #USA #Newjersey #Westfield #toddler #reise #norskistatene #nestekapittel

Staycay i New York

Siden vi akkurat har flyttet til USA, er alt fortsatt veldig spennende. Slik tror jeg nok det kommer til å være en stund fremover også. Før ferien kom, vurderte vi frem og tilbake om vi skulle reise bort noe sted, men nå er jeg glad for at vi landet på å bare være hjemme. Dette har vært en god mixtape av en ferie, fylt med klissete ballader, litt technofunk, jazz, rock'n roll og Despacito spilt på full guffe. Noe for enhver smak, med andre ord.

Besøket vårt fra Norge har heller aldri vært i USA, og de synes også at det har vært mer enn behagelig å ha Prospect Street som utgangspunkt. Vi har selvfølgelig ikke bare sittet hjemme heller, men funnet på litt forskjellig hver dag. Mamma og Tom Espen har fått seg noen runder med golf, og er faktisk og spiller akkurat nå sammen med naboen vår.  Vi har vært på stranda flere dager, på badeland, på shopping og på sightseeing. Ferie er jammen gøy!

Jeg har vært så heldig å fått vært i New York City tre ganger de siste ukene, både med og uten barn og foreldre. Det har blitt rekord på antall skritt på fitbiten, for å si det sånn. Høydepunktet var nok å drikke øl i Chinatown sammen med min kjære mann, og bare nyte å være i en stor by uten planer, forpliktelser eller ansvar hele dagen. Det er så spennende å bli bedre kjent med New York! Vi har sett mange av de store turistattraksjonene her, men det er jo så vanvittig mye mer å oppdage og utforske.

Staycation er absolutt å anbefale når man bor en time unna New York. Vi nyter den store byen med alle kontrastene, kontrastene til vår nye lille hjemby, samt å sovne i egne senger om kvelden. Det er noe magisk med hjemmekos når man har en magisk liten kosebønne også...

NYC baby!

Hva skal man si etter en dag i New York City? Man blir litt satt ut og tom for ord. Alle farger, lukter og ansikter setter spor. Jeg har fått minst én fold til i hjernen. Ikke det at jeg har blitt smartere, men så mange inntrykk trenger en god del lagringsplass. Mye boltrer seg der inne i hodet mitt, men det ble selvsagt fanget noe på kamera også.

Empire state building

Times square er et favorittsted for meg, men i små mengder. Et overveldene antall blinkende lys, nesten nakne damer med fjær på rumpa og horder av turister med selfiestang: What's not to like?

Oskars favoritter er Elmo, Picahu og gjengen. Han ser heldigvis ikke at det er svette folk inni der. De blir brått litt mindre sjarmerende når hodet på drakta står på halv tolv, røyken henger ut av munnvika og man ser at det er slitne folk inni der som har valget mellom dette og prostitusjon.  Men, hei så gøy!

Det var gamlingenes første runde i storbyen så vi tok det pent. En liten stopp i Central Park fir å fylle på med cupcakes og stelle såre føtter, var godt for alle.

Den minste av oss viftet med tærne ned halve Broadway, og synes det var en fantastisk dag. Han gikk vel minst, men ble mest møkkete på føttene. Dagens høydepunkt for ham, var nok å kjøre tog og se etter traktor ut av vinduet. I byen var det også mange bråkete biler, motorsykler og drosjer som var spennende, så det er fare for at vi må tilbake og se etter fler.

#NewYork #USA #reise #reiseblogg #mammablogg #timessquare #toddler

Loch Arbour

Dagens frokostprat gikk først og fremst ut på å rose de smarte påleggspakkene her. Zip lock er tingen! Utrolig smart. Så praktisk. Veldig vanlig her i USA. 

Alt er så annerledes her!

Merkelig nok har jeg ikke bilder av Zip lock-poser på mobilen. Note to self: Må anskaffes ASAP!

Illustrerer første avsnitt med et stort hus med nydelig hage, det får duge.

I dag gikk turen til en ny strand. Vi siktet på Asbury Park, men havnet litt lenger nord, og filteret på Snap mente vi var på Loch Abour, så det stemmer nok. Jeg stoler på Snap!

Jeg regner alle er spente på hvordan den andre badedrakta gjorde seg, og jeg kan melde om at det gikk fint å hoppe, svømme og sole seg i den, samt at den rommer en hel del sand i nederste avdeling.

Skal hilse fra surfer hubby! Han sitter og øver seg på "hang loose"-tegnet, og googler surfekurs for voksne som er "young at heart."

Neida så, i morgen blir det NYC på oss!

#surferhubby #youngatheart #hanglooose #lol #NYC #USA #Newjersey #NewYork #reise #familie #strandlivet #LochArbour #ZipLock #ferie

Spring Lake

For en utrolig deilig dag! Dagen startet med at vi beundret de store flaskene med melk og jus her, så vi snakket litt om det rundt frokostbordet.
-Alt er stort her i Amerika!
-Ja, sånne finner du ikke hjemme.
-Vet du hva helmelk heter på engelsk?
-Whole milk. Ganske fascinerende!

Alt er så annerledes her!

Dere skal slippe samtalen rundt været, men kan få vite at etter å ha vurdert skydekket litt fram og tilbake, kom vi fram til at vi skulle på stranda. Jeg kjøpte meg to kjempedyre badedrakter før vi dro. Autokorrekten påstår at de var kjempestore, men jeg mener de var akkurat passe. 

Saltvann, sand og en mann som ble som et barn igjen var hovedingrediensene på Spring Lake i dag. Mannen fikk seg nemlig boogieboard, og var såvidt å skimte mellom bølgebruset hele dagen.

Minsten fikk låne capsen til bestefar, og var veldig fornøyd med dagens outfit. Den ene badedrakta mi var nydelig å bade i. I morgen kan jeg forhåpentligvis melde om hvordan det er å bade i den andre.

#USA #familie #Westfield #Springlake #Newjersey #ferie #strandlivet #toddler

Endelig besk her borte!

Nå har vi vært her borte noen uker, og har faktisk sovet i huset vårt snart en uke så det var jammen på tide at noen fra Norge kom og besøkte oss.

Gjestesenga er redd opp med flunkende nye dyner og puter i nyvasket sengetøy duftende av et litt intenst skyllmiddel. Må prøve meg frem litt med doseringen, tror jeg...

I dag får vi nemlig mamma og Tom Espen på besøk, og de blir i over to uker. Aasmund går også til ferie i dag, så det kan jo ikke bli annet enn fantastisk!

Selv om jeg i teorien har "ferie" hele tiden, gleder jeg meg til Aasmund skal ha fri, og selvsagt til å vise frem hvor vi bor til gjestene våre. Der blir helt andre dager for meg også når de andre er her, for i praksis er vi jo to som har "ferie" her foreløpig, og han andre trenger jo en god del oppmerksomhet og aktivisering gjennom dagen.

I august skal Oskar begynne i barnehage her borte, så det blir veldig spennende. Vi har byttet fra en dagmamma til en liten barnehage, hvor vi tror han vil trives bedre. Der blir nytt og spennende for alle mann! Ikke minst for de barnehageansatte. De må jo bare glede seg til å få være sammen med vår lille solstråle hele dagen, men kan ikkert glemme å ta lunsj mens barna sover lur de første ukene. Tviler på at den lille nordmannen legger seg på madrassen oå gulvet og bare lukker øynene for å sove sånn med det første. Litt jobb må de jo ha for lønninga si?

Skal prøve å småblogge litt i ferien når vi gjør noe ekstra gøy. Det blir i alle fall noen turer inn til NYC fremover, woop woop!

Tviholder p vr skandinaviske identitet

Museskritt på museskritt i skilpaddefart bor vi oss til i det nye huset vårt. Nye møbler finner stadig veien til 217 B, og monteres med unbraco-nøkkel og svette. Svetten kommer mest fordi det er så klamt og varmt i lufta, ikke fordi det er så tungt å vri på skruer fra IKEA. Ja, for hvor ellers kjøper man møbler hen i USA? Det er litt lol, men det er så deilig å handle på et sted man kjenner godt og vet hva man får når man trenger sånn ca. alt. Med Malm, Trofast og Nils i hus, foredler vi vårt amerikanske hus med en skandinavisk sjarm. Jess, sånn rullær vi!

Pakking av bilen skjer alltid av han som har A i logistikk og Tetris, så er det nevnt for all fremtid.

Vi handler selvfølgelig ikke bare på IKEA, det har blitt noen turer til Walmart, Target og Sears også. Amerikanske varehus er fantastiske, og jeg kan gå i timesvis bare å kikke. Det vil si at jeg kunne gjerne tenkt meg det, men slik funker det ikke helt med halvannetåring i butikken. Der har han jammen en del personlig utvikling å jobbe med.

Ellers er minsten faktisk tålmodigheten selv. I helga jobbet han hardt med motoriske øvelser på stranda, og skuffet badehåndklene fulle av sand opptil flere ganger. Det ble også en del hopping i bølgene og smaksprøver på Atlanterhavet, med og uten sand.

Vi går for imitere lokalbefolkningen mest mulig for å blende inn, så i år har vi gått til innkjøp av et bor til å feste parasollen i sanden med så den ikke farer med vinden og treffer naboene på stranda midt badebuksa. Så rutinerte var vi nemlig ikke i fjor, så her er der tydelig utvikling å merke seg.

Det er så mye og skrive hjem om, dere. Bloggingen er i hodet, men jeg har ikke fått skrevet like mye som jeg ønsker. Det kommer mer, og jeg gleder meg til å skrive mer, men enn så lenge vil jeg bare minne om snappen min hvor der oppdateres litt hver dag, i alle fall!

Snap: Linseluset

#familie #usa #mammablogg #reiseblogg #westfield #newjersey #toddler #småbarnslivet

Gjennom jungelen!

For det er akkurat slik det kjennes. Som om vi baner oss vei mellom tette greiner og buskevekster vi ikke  kjenner. En jungel av nye merker og produkter, regler og normer, veiskilt og kjøremønster, naboer og fremmede.

Alt er på et språk vi synes vi kjenner, men som ikke er vårt eget. Vi holder hverandre i hendene og går varsomt framover. Vi stopper og velger hvilken liane vi skal slenge oss videre med. Noen ganger havner vi på  dypt vann, noen ganger havner vi hos Walmart.  Det kan være dypt nok der også. Det er nok av bleiemerker å prøve ut, nok av vaskemidler å kjøpe feil av. Det blir nok ikke siste gang vi kjøper en refill istedenfor selve flaska. Vi kommer nok til å kjøpe flere kjekspakker som smaker hagl og nedbørsbyger. Men vi gjør alt sammen, og som vi koser oss! Alt er så spennende! Alt er så nytt!

I morgen begynner Aasmund å jobbe her. Oskar og jeg skal nok klare oss, for vi har ketchup i kjøleskapet og støvsuger i esken.

Tenk den første uka her i USA er over allerede! Jeg gleder meg til den neste uka, litt mindre jetlagged, litt varmere i trøya og med en nasjonaldag å feire.

Framme og finner oss til rette i USA!

Det er jo nå jeg burde skrive ned alt vi gjør og styrer med. Alt kommer til å gå i glemmeboka ganske fort, for dagene er fulle av gjøremål og hodet fullt av inntrykk. Allikevel blir det lite tid til blogging, så nå blir det bare en kort oppdatering fra mobilen nå.

Flyturen gikk over all forventning! Oskar sov nesten tre timer, og var ellers fornøyd og tålmodig hele veien.

Nå bor vi på Hilton Garden Inn i nabobyen Springfield siden vi ikke har møbler eller noe i huset ennå. Møbler har vi bestilt, men det tar over en uke til før de kommer.

Vi bruker en del tid på å vaske i huset,  for det trengs virkelig. De forrige eierne hadde ikke vasket i det hele tatt.

I tillegg tar det mye tid å få fikset en del ting som gass i huset, bankærend, mobilabonnement, handling osv. Vogna til Oskar punkterte også på den første trilleturen, så det måtte fikses. Det er med andre ord nok å gjøre, men det er veldig gøy å være her!

Huset er kjempefint, og jeg gleder meg til å flytte ordentlig inn. Mer herfra litt senere!

N drar vi!

Da er vi på plass i bilen, og første etappe er igang.

Følg meg gjerne på snap for oppdateringer gjennom reisen:

Snap: Linseluset

Pus i nytt hus

Mange lurer p hvordan det gr med den firbeinte i familien, og jeg kan fortelle at hun har det helt fint. Det har vrt en egen prosess oppi det hele, og jeg er veldig lettet og fornyd med lsningen vi endte opp med. 




 

Frst vil jeg si TAKK til alle som delte Finn-annonsen p Facebook. Det har vrt en overveldende respons, og mange flere som har vrt interessert i henne enn det jeg kunne forestilt meg. Det har vrt alt fra pensjonister til 14-ringer som har tatt kontakt. Familier, einstinger, nomader og frekkaser har skrevet inn og nsket tilby Scarlet et hjem. Jeg har ftt lange utfyllende brev med beskrivelser av hjem og fasiliteter, samt korte idiotiske meldinger som "I want your cat" og "Jeg skal til Oslo i morgen, kan jeg hente henne da?". 

 

Det hele var spass overveldende at jeg mtte ta meg en pause etter de frste henvendelsene begynte strmme inn. Det er ingen enkel avgjrelse  bestemme hvem som skal dele hjem med din frste katt, trofaste samboer og pelsdott gjennom ti r. Det blir en slags sorg, og det nye hjemmet m vre trygt og godt for at jeg kan overlate henne med god samvittighet. 

Etter over 4500 visninger p Finn.no, noen hjemmebesk og skriving frem og tilbake med utvalgte kandidater, fant vi den rette. Scarlet er fortsatt Oslo-boer, men har blitt hakket mer urban. Hun bor sammen med ei superkoselig dame som er kattevant og veldig engasjert i at pusen vr skal ha det s godt som mulig. Og det beste av alt: Vi fr henne tilbake nr vi kommer hjem. Scarlet er p ferie og koser seg mens vi er p eventyr, og s sees vi om et par r. 

At vi skal f henne igjen, gjr det hele s mye enklere. Den sorgen som jeg begynte kjenne p, er borte, fordi jeg vet hun har det godt. Oskar sitt frste ord var pus. Han gir henne mat hver dag, og har blitt veldig glad i henne. Selv om han sikkert glemmer henne i lpet av tiden vi er der borte, vil nok han ogs bli veldig glad nr vi kommer tilbake og han fr pusen sin igjen. 

 

Ellers er det fire dager til vi reiser n. Fire dager! Det er jo ingenting! Hjelp! 

 

 

#katt #crazycatlady #helligbirma #sacredbirma #finn #mammablogg #reiseblogg #usa #smbarnslivet #scarletthebirman 

Ingen vei tilbake!

Det er hektisk om dagen med flytting og pakking. PC-en er pakket ned så jeg forsøker meg på en mobilblogg. 

Tirsdag var en spennende dag! Dere som følger meg på sosiale medier har sikkert fått med dere at vi har fått godkjente visum, alle tre. Aasmund har L1 og Oskar og jeg har L2. Hurra! Én ting mindre å uroe seg for.

Jeg har ikke vært spesielt bekymret for visumet, for jeg regnet med det bare ville gå i boks, men innrømmer at jeg ble en smule oppgitt da "noen" sier at han har glemt både vigselspapirer og Oskar sin fødselsattest. Akkurat det man ønsker å høre mens man står i kø for å komme inn på ambassaden... Det ble heldigvis ikke noe problem, og jeg slapp å skrive på bloggen om igangsetting av plan B. Vi kjører på med plan A!

I går sendte vi avgårde en sending med ting som vi vil ha med over i huset vårt i USA.

I dag har flyttebilen vært her og hentet  møblene våre. De skal være på lager mens vi er borte.  Brikkene faller på plass, og det her blir rarere og rarere.

Nå skal jeg bare samle sammen det siste rasket her før jeg forlater Nebbejordet for siste gang. Merkelige greier.

Når Pc-en er pakket opp igjen, skal jeg prøve å få oppdatert litt mer så ikke alt nytt blir skrevet om lenge etter det har skjedd. Så lenge kan du alltids følge meg på sosiale medier. Samme kallenavn på insta og snap: Linseluset

#reiseblogg #mammablogg #usa #flytte #pakke  #familie

Om to uker er vi p plass!

To uker til blast off! Det holder nemlig ikke med take off, for det fles ut som mye mer enn en flytur. Hodet mitt er i alle fall langt uti verdensrommet, og hodet min henger svidt festet til kroppen via en lang tynn ledning. Tankene skytes ut i voldsom fart, og daler ned som stjerneskudd. Det er en salig blanding av nsker, hp, forventninger, frykt og stolthet. 


Er vi her om to uker?!

 

Det er utrolig hvordan denne reisen kommer som julekvelden p kjerringa. Denne kjerringa har prvd forberede seg i lang tid, men allikevel kjennes det ut som alt gjres i siste liten. N gr det virkelig unna i svingene, og vi fr kjenne p hvordan vi fungerer under stress. N er det jammen digg vre gift. Nr man er gift, har man nemlig ikke lov til sl opp, selv om den andre er dum. Flaks for begge to! 


Rette ektefolk!
 

Heldigvis har Aasmund ogs A i logistikk, s nr vi legger det sammen med min utrolige evne til fylle inn i kalenderen, gr det ganske smud. Bumpy, but smud. Same, same. 

Et par ting str igjen p to do-lista n:

❥ Tirsdag 13.juni 2017: (I morgen!!) F godkjent visum p den amerikanske ambassaden  (Topp hvis noen gidder krysse fingrene for oss. Vi har nemlig ingen plan B. Vi har en stor bunke papirer, pass og nydelig passbilder, det br holde!)

❥ Torsdag 15. juni 2017: Flyttelasset kjrer fra Nebbejordet. Vrt frste hjem sammen forlates. Hejd, Oslo!

❥ Mandag 26. juni 2017: Vi flytter til USA! 

 

Jeg lyver om jeg ikke sier det at det str et par ting til p lista mi som skal ordnes innen den 26., men det er virkelig ikke alt som er bloggmateriale. Det finnes apper for snt, heldigvis. 


Fra fjorrets tur. Sjekk lille bolla med fjonene! 


Gleder jeg meg? Ja! 

Gruer jeg meg? Ja! 

 

 

#USA #reiseblogg #mammablogg #familie #Norge #nordmenniusa #norskistatene #pakke #flytte #gift #Westfield #NewJersey #smbarnsmor #smbarnslivet

Les mer i arkivet Desember 2017 November 2017 Oktober 2017
Lindis

Lindis

34, Sarpsborg

Hei! Flg med nr jeg flytter til USA sammen med familien sommeren 2017. Her inne vil jeg skrive litt om flyttingen, og videre hvordan det gr med oss nr vi kommer oss over. Familien vr bestr av meg, mannen min Aasmund, og Oskar p 1,5 r.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer