Halloween - the aftermath

Gresskarene rulles ned i søpladunken, og alle edderkoppene lines opp for dekapitering: Jeg vil ikke risikere at de formerer seg i fangenskap mens de venter på å bli plukket fram neste Halloween. Da tror jeg vi ville fått en scene en skrekkfilm verdig ved åpning av den esken om ett års tid. 

I alle fall, Halloween er over, og det er som med jula: Det er innmari hyggelig å pynte, men veldig deilig å plukke ned all pynten etterpå. Nå nyter vi synet av litt tommere bokhylle, mindre oransje å skue i hver øyekrok, og generelt færre mini-hjerteinfarkt ved å stadig finne edderkopper der ingen skulle tru at nokon edderkopp kunne bu. 

Araknofobien får hvile, og vi ser frem til neste høytid her borte: Thanksgiving. I år faller den på samme dag som en viss ung mann fyller to år, så da passer det fint med litt feiring. Det blir nok ikke all verdens pynting til denne høytiden (heldigvis), men når kalenderen viser 1. desember gyver vi løs på årets høydepunkt: Jul og juleforberedelser. La oss snakke om jul senere, det er fortsatt litt tidlig. (og slutt med den julebrusen på sosiale medier, dere, det tar seg ikke ut!)

Gårsdagen ble i alle fall en veldig morsom dag! Man vet jo ikke helt hva man kan forvente når minstemann fortsatt er litt i limbo mellom å forstå alt og ingenting, har veldig sterke meninger, og det skal være opplegg fra morgen til kveld. Han gled i alle fall inn i kostymet sitt som en fisk, og stoltere uttrykk har jeg ikke sett på ham før, som da han stod på badet og beundret seg selv pelskledd og rød fra topp til tå. 

I barnehagen var det opplegg, og det virket som det var akkurat passe. Både barna og de voksne hadde kostymer, de gikk "trick or treat" rundt i de forskjellige rommene, og danset til Halloween-musikk etterpå. Da han kom hjem, hadde han med seg en liten goodiebag med såpebobler, slim, tatoveringer og en snack. 

Etter middag kledde Elmo sine foreldre seg ut, og tok en runde i nabolaget. Vi gikk ikke så langt, og ringte ikke på så mange hus, men synes det var gøy å være med på opplevelsen. Oskar, jeg mener Elmo var så flink til å bære bøtta si, og tok godteri fra skålene som åpenbarte seg langs vår vei. Noen hus var såpass skummelt dekorert med hodeskaller og blod, at vi snudde halvveis opp mot trappa. Det ene huset hadde til og med røyk som slo seg på da vi gikk opp mellom gravsteinene på veien som førte opp mot døra. 

Vi kom hjem, glade og fornøyde med dagens fangst. Oskar, jeg mener Elmo fikk plukke seg ut tre av godteriene som han hadde fått, og vi avsluttet kvelden med sjokoladebart og rødt Skittles-sikkel nedover haka. Er ikke det tegn på en vellykket Halloween, så vet ikke jeg! 

 

 

 

#halloween #trickortreat #elmo #cookiemonster #sesamestreet #foreldre #norskistatene #mammalivet #mammablogg #reiseblogg #mamma #toddler #småbarnslivet #expats #expatlife #expatkids #Newjersey #Westfield #usa #sugarhigh

Halloweenie

At Halloween har kommet for å bli i Norge, er sikkert. Det betyr ikke at alle  er like glad i denne høytiden hvor barna går fra dør til dør og tigger godteri. Kjøpepresset er enormt, og handelsstanden gnir seg i hendene mens maske på maske, hoggtenner og dødninghoder handles inn. Det er en amerikansk høytid, opprinnelig keltisk, men allikevel så amerikansiert  og uten røtter i vårt Norge. Hvor ble det av julebukken, liksom? 

Det er mye en kan være sur for, men verden går heldigvis framover! Kloden blir stadig mindre, vi tar til oss nye impulser og blir påvirket av andre kulturer i mye større grad enn før. Naturligvis tar vi til oss det vi ser som er morsomt, gøy, spesielt og interessant. Halloween var bare noe man så i amerikanske filmer og serier da jeg var liten, men dagens barn vokser opp med 31. oktober som en av de store merkedagene i året, en dag hvor de får kle seg ut,spise godteri og kan glede seg til. Dagen har blitt en del av den norske kulturen, selv om det for mange eldre virker fremmed. Knask eller knep er et uttrykk alle barn kjenner, og som vi kommer til å høre mang en oktober i fremtiden.

Når vi først skal bo i USA, har vi lyst å gjøre det ordentlig. Vi skal delta på det lokale, det tradisjonelle og det som den typiske amerikaneren driver med. Halloween er naturlig nok en del av dette, og noe jeg har gledet meg til å oppleve.

Nå er jo ikke Halloween før på tirsdag, men jeg kan allikevel skrive om dette nå, for det som har overrasket meg mest, er at dette ikke bare en en feiring som varer denne ene dagen. I september begynte høstaktivitetene rundt omkring her, mens tidlig i oktober var mange av husene ferdig pyntet med edderkopper, gresskar og gravsteiner. Det er som til jul, man pynter ikke dagen før, for så å ta det ned neste dag. Det er også en helt annen størrelsesorden på pynten her enn hjemme, og det er veldig gøy å se på alle de pyntede husene. Ikke alle tar den helt ut med svære spøkelser og gressplener omgjort til gravlunder, men nesten alle har i det minste et gresskar eller to på trappa.

Her hjemme har vi selvfølgelig også pyntet, men prøvd å styre unna der mest skumle i og med at vi har en toåring i huset.

Mor og barn har dekorert hver sine gresskar, og hele huset har en oransj glød. Ganske sikker på at Oskars mest brukte ord denne måneden er pumpkin.

Oskar har fått to bøker som handler om Halloween, og de er han veldig opptatt av. Han vet hva han skal kle seg ut som i barnehagen denne dagen, og moren hans håper han i det minste beholder hodeplagget på så vi får tatt et par bilder.

I helga var vi på et hagesenter og plukket oss ut et stort gresskar, Oskar kjørte i vogna, og det var god stemning. Vi sugde til oss den tradisjonsrike stemninga, kjøpte eplesider og donuts som seg hør og bør på et slikt arrangement.

Når vi kommer hjem til Norge kommer vi garantert til å bli de harry folka som pynter så overdrevent i hagen rundt høytider og blir nabolagets snakkis. Beklager altså, vi har bodd i USA, skjønner du. 

 

#Halloween #foreldre #norskistatene #newjersey #mamma #mammalivet #mammablogg #reiseblogg #Westfield #usa #tradisjoner #kultur #gresskar #oskarjohannes 

Dette gruet jeg meg til...

Før vi flyttet til USA skrev jeg et innlegg om noe av det jeg gruet meg til her borte. På tide å gjøre en liten evaluering på hvordan det har gått så langt. Var det egentlig noe å grue seg til?

❥ Tipsing

Når man spiser ute, kjører taxi eller benytter seg av sørvisyrker, er det vanlig å gi tips.  Jeg synes fortsatt at det er en uting at det ikke er inkludert i prisen. Man må alltid gjøre et ekstra regnestykke for å skrive på kvitteringen hva man vil tipse og hva totalen blir etterpå. Det vil si ekstra hoderegning for en stakkar, også! Heldigvis spiser jeg som regel sammen med Aasmund når vi er ute, så jeg slipper å styre med det, men fortsatt! 

❥ Penger

Nå går jeg alltid med kontanter på meg i tillegg til kort. Man vet aldri hvor de plutselig ikke tar kort her, så det er lurt å alltid ha kæsj tilgjengelig. Både mynter og sedler er lurt å ha. Ingen av oss liker å bære rundt på mynter, så hver gang vi kommer hjem med vekslepenger, får Oskar dem, som igjen mater dem til grisen sin. Det har med andre ord blitt liv i en god gammeldags sparegris, noe det kanskje ikke ville blitt hjemme hvor alt betales med et sveip. 

Å tenke i dollar går greit nok, men noen ganger virker ting litt billigere enn i kroner. Det er jo faktisk mindre tall det er snakk om. Lett å bli lurt. 

En uting her er at mye ofte ikke er oppgitt med moms på prislappen, så da får man seg en overraskelse i kassa. Særlig irriterende er det hvis du har akkurat nok til å betale med kontanter, står klar, men blir litt satt ut når prisen på kassa blir en annen enn du hadde trodd. -Unnskyld, men koster ikke denne 30? -Joda, uten moms, så. Særlig kjipt tenker jeg det må være for barn som har en viss sum å handle for, og som kommer til kassa og kanskje ikke har råd til å kjøpe det de hadde tenkt til allikevel. 

❥ Temperatur, vekt og fart

Hvor varmt er det egentlig? Aasmund har irriterende nok begynt å bruke Fahrenheit som benevning når vi snakker om været (mange ganger daglig). Jeg er ikke helt der ennå. Jeg vet hvor mange grader vi har air conditionen på om natta, og ellers synes jeg det er greit at gradestokken viser Celsius. 24 grader Celsius i dag, dere! 23. oktober! 

Jeg husker ikke hvor mye Oskar veier eller hvor lang han er. Jeg har lært meg hvor høy jeg selv er, det får holde. 

Fartsgrensene må man jo forholde seg til i mph, men det er jo også en situasjon jeg prøver å unngå å komme i så ofte. Fordi:

❥ Kjøre bil

Det er forferdelig mange store veier her, med mange filer og tilsvarende mange idioter i trafikken. Med andre ord: Jeg kjører ikke med mindre jeg må! Noen ganger må jeg jo, og det er helt greit, men jeg kjører betydelig mindre enn hjemme. Det er flere ting som må ordnes før jeg kan få førerkortet her. Ja, blant annet å ta både teoriprøve samt oppkjøring, men akkurat det, har jeg klart å utsette rimelig lenge ved å la være å tenke på det. Frem til nå da, nå kom jeg på det. Når innlegget er postet, skal jeg glemme det igjen. Om jeg blir stoppet av en politikonstabel, skal jeg ta frem mitt norske førerkort og si : -Hæææ? What? Duger ikke detta lissom? Så skal jeg spille dum og uskyldig og si: Ok, mister officer, it won't happen again, I promise!  

Oppsummering:

Ja, det var noe å grue seg til! Neida, det går fint, men jo disse tingene hadde jeg merket meg av en grunn. Er det andre ting som er verre? Ja, blant annet å være så langt unna dem man er glad i! Heldigvis får vi snart besøk her igjen, det blir koselig, og hjelper litt på hjemlengselen! 

Nå tror jeg at jeg må lage en oppsummering på hvilke positive sider det finnes ved å bo her, for det er definitivt mange av dem også! 

 

#foreldre #reise #norskistatene #westfield #newjersey #newyork #usa #expat #expatlife #expatkids

American mommy

-Mommy, mommy! Det tok ikke lang tid før OJ begynte å kalle meg "mommy" etter vi kom over hit. I førsten trodde jeg han sa noe feil, for vi hadde såvidt nevnt ordet, og jeg hadde i alle fall ikke bedt ham om å kalle meg det!

Mer eller mindre hele sommeren var jeg mommy, mens nå utpå høsten har  jeg blitt blandingsrase, delvis mommy, delvis mamma. Det går litt i mammis også. Pappa har blitt pappi eller pappis. Kjært barn har mange navn, men tydeligvis også foreldre. Særlig til barn med språkforvirringer?

Nå har denne mommyen fått kjenne litt på hvordan det er å ha barn i barnehagen. Jeg smører matpakke, sender med skift og møter opp når det er foreldremøte, sånn som alle barnehagemødre gjør -men selvfølgelig American style!

Vi har dukket under for presset, og vår sønn deltar nå på Pizza Friday på lik linje med de alle de andre barna i barnehagen. Han kan umulig dø av feilernæring eller bli overvektig av den ene lunsjen i uka. Dessuten skal vi ikke være så skinnhellige å påstå at  vi aldri serverer pizza her hjemme, heller, eller tar en runde på Mc Donald's eller Five Guys en gang i blant.

Utstyrslistene her er ikke like lange som i Norge. Fint om det er skift tilgjengelig, og alle bør ha klær å være ute i tilpasset været. Forøvrig går de ikke ut om det regner, snør eller er vått på bakken fra tidligere regn eller snø. De går ikke ut om det er under 0 grader celsius, og ikke om når det begynner å bli mørkt ute om ettermiddagen. Med andre ord, skal det en jackpot og tre like til for at været skal klaffe, og barna får en halvtimes lufting.

Ingen skrubbsår eller sand under neglene etter endt barnehagedag. Underlaget ute er nemlig oppkuttede gummidekk, kalt "mulch", og noen sandkasse har jeg ikke sett i en eneste barnehage her.

Inne er det vegg-til-veggteppe I hele rommet, bortsett fra på spiseområdet. Barna spiser på bittesmå plaststoler, som nesten er umulig å ramle ned fra og slå seg på, med mindre de tar en real turnoppvisning.

Jeg hadde altfor høye forventninger til mitt livs første foreldremøte i foreldrerollen. At informasjonen generelt var dårlig og dårligere presentert, er én ting. Man sitter jo med noen erfaringer og forventninger når man selv har arrangert noen foreldremøter opp gjennom. Det funker liksom ikke å plassere min voksne rumpe i en bitteliten plaststol og dele ut ei blekke med utskrift fra nettet om "typical toddler behaviour". Det skal litt mer til for å imponere meg.

Etter to måneder med én fast ansatt og nye vikarer mer eller hver dag, blir det positivt å få inn en fast ansatt til på gruppa. Hun nye som begynner på mandag fikk presentert seg, men heller ikke her ble jeg imponert. Erfaringen hennes lå i "praktisk talt å ha oppdratt barnebarna de siste årene". Her deler jeg ut en saftig sjanse, sier lykke til, og håper Oskar ikke blir preget av leddgikta hennes.

Først og fremst ble jeg skuffet over de andre foreldrene, for det var her jeg hadde hatt de høyeste forventningene. Disse menneske skulle jo bli mine nye BFFs og amerikanske kulturlærere! De gav meg et nytt innblikk i amerikansk kultur, men ellers var det lite å hente.

Mommy eller mamma, Oskar Johannes er den samme. Han er min lille gutt, og jeg er så innmari glad for å være akkurat hans mor. Selv om vi får tilbragt færre timer sammen enn døgnets 24, er det flott å se at han koser seg i barnehagen. Jeg sitter nok over gjennomsnittet lenge og følger med på webkameraet i barnehagen. Det får være nyttårsforsett å slutte med det. 

Dessverre er han litt for liten til at jeg har blitt en ordentlig soccer mom ennå, men jeg jobber med rollen!

#soccermom #foreldre #mammalivet #norskistatene #usa #mammalivet #toddler #barnehage #småbarnslivet #usa #Newjersey #Westfield

Etterdønninger

Det er generelt litt vanskelig å blogge, fordi jeg sliter med balansen mellom privatliv og eksponering av meg selv og familien. På én side ønsker jeg å dele masse, fortelle om alt som skjer, utlevere alle detaljer, tanker og meninger. På den andre siden ønsker jeg til tider at ingen skal vite hva jeg spiser til frokost, se hva jeg har på meg eller vite noe som helst om hva jeg gjør eller ikke gjør. Det er kjempegøy med respons på sosiale medier, men det er ikke det som er mitt eneste drivstoff, heldigvis.

De (få) som kjenner meg godt, vet at jeg holder kortene tett til brystet. Du får ikke vite noe om meg, med mindre du spør. Det er ikke sikkert det hjelper heller. 

Mange ganger kan jeg ønske meg millioner av følgere som ser hva jeg skriver, skjønner hvordan jeg har det, lar seg inspirere og underholde av hva jeg skrive og legger ut, men at de som kjenner meg aldri leste bloggen. De som kan navnet mitt, vet noe om meg, men som egentlig ikke vet hva som får meg til å tikke. De som leser bloggen fordi de tror det er en nøyaktig skildring av livet vårt her i USA, og som forventer at bloggen er en blanding av dagbok og fotoalbum. Det stemmer jo til en viss grad, men det er ikke den eneste motivasjonen bak bloggen.

Det finnes så mye uutløst inne i meg. Det finnes så mye jeg kunne tenke meg å dele. Selv om publikum forventer en annen forestilling, vil jeg sette opp den jeg selv ønsker å vise frem. 

For noen uker siden var vi i Las Vegas. Vi bodde på dette hotellet, Mandalay Bay:

Jeg tok dette bildet fra taxien da vi dro:

Noen timer senere hamret en syk mann hull i de samme rutene. Han stod for den største masseskytingen i USA noensinne. Mannen hadde bodd på hotellet samtidig som oss, gamblet på det samme kasinoet, gått de samme gangene, pustet den samme luften som oss. Ofrene hans hadde handlet potetgull i den samme kiosken som som oss, og stått foran oss i køen med cowboystøvler på Starbucks.

Livet er så skjørt. 

Så dør Ann Celine. Hun kjemper til det siste, men kreft er en ubarmhjertig motherfucker, og gir faen i hvem du er. 

Her sitter vi litt apatiske tilbake. Vi tenker ekstra mye på dem vi er glade i og redde for å miste. Hvordan kan jeg leve mitt tilmålte liv best mulig? Jeg må bry meg om flokken min, og jeg må la flokken min bry seg om meg. 

Bloggen er ikke det viktigste i livet, men jeg er sikker på at jeg skal kunne klare å klemme ut litt glede ved å skrive her inne. Jeg må skrive om det jeg har lyst til, og ikke bry meg om hva alle andre synes, tenker og tror. Det går ikke an å la seg hemme av fordommer, og frykten for dem. Når jeg er åtti år, har jeg ikke lyst til å se tilbake på alt jeg ikke gjorde, sa eller skrev fordi jeg brydde meg om hva alle andre ville tenke. 

Takk for at du henger litt her inne. Fremover vil det blir mer av mine interesser, overdrivelser, jangel og jug. Det er ingen selvfølge at du vil like bloggen, selv om du kjenner meg.

Men, om du vil være med i flokken min, er du velkommen. 

 

 

#fuckjante #blogger #lasvegas #fuckcancer #kreft #sorg #Fugelli #flokkenmin #jangelogjug

 

Indian summer og høst i Las Vegas

Noen deilige varme dager har tint oss opp etter det våte og kjølige Norgesoppholdet. Vi ønsket velkommen plussgrader over tredvetallet, og kunne svette både på The Jersey Shore og i New York City i helgen.

I New York ble det nesten litt for varmt, og vi måtte rømme inn på en kafé vi visste hadde skikkelig kuling i air conditioningen sin for å kjøle ned varme hoder og en sovende baby i baris. Ikke baby da, men dere skjønner hvem jeg mener. De kremfylte donutsene der kan vi snakke om en annen gang. Været i fokus: Det var varmt! Burde jeg egentlig bare hatt en værblogg?

Følger du med på Snap, har du allerede sett at vi er på tur til Las Vegas nå. Her skulle det være kokevær, men i dag var det heldigvis ganske svalt, kun 24°c. Tørrere luft gjør også at det er mer behagelig enn hjemme faktisk. Sånn, ferdig med været.

Mormor er med oss til Vegas, og er den villeste av oss alle. Det vil si, døgnvilleste.

Men Las Vegas er vilt. Jeg har ikke bestemt meg om jeg liker meg her ennå. Eller, jeg har sett mye jeg ikke liker her, og foreløpig er dette ikke min favorittby. Jeg har sett noe jeg liker også, så vi får se hvordan balansen ender ved oppholdets slutt.

Det er uten tvil mye å se på her! Mye av det er gøy og fint, men mye av det er også bare trist og fælt. Jeg ser så mange skjebner, og tror det er derfor jeg ikke klarer å nyte helt. Det er nok ikke synd på alle sammen, men når all fyll, gambling og ræl samles på ett sted, blir det litt mye.

Men vi skal uansett kose oss! Vi drikker chai latte og spiser revekjeks.  I morgen skal vi bades og stekes.

Det blir en  nydelig dag, for det har jeg bestemt!

Følg oss gjerne på Snap for mer av syndenes by! Jeg heter Linseluset på snap.

#foreldre #lasvegas #norskistatene #oskarjohannes #indiansummer #familie #sincity #koz #mammablogg #reiseblogg #mammalivet

En orkan skyller innover landet

SK 907, OSL-EWR kom lastet med kofferter, håndbagasje og svigerforeldre i går ettermiddag. Her hjemme hadde vi jobbet hardt i forkant med å være best mulig forberedt. Husvask og meditasjon har stått på plakaten. Dette været ror vi pent i land. Foreløpig ikke mer i 1 i styrke, og til og med utsikter for solgløtt mange dager til ende. 

Ellers har vi ikke vært berørt av alt det forferdelige uværet som har rammet landet sørover, heldigvis. Litt småregn og vind har kommet i forbindelse med den tropiske stormen José, men det er egentlig bare deilig. 23 plussgrader og vind i håret passer meg alltid fint på en onsdag.  Jeg bruker forresten fortsatt celsius her borte, skal se å få amerikanisert meg litt så jeg slipper å dra fram appen hver gang jeg snakker med naboene om været. Daglig. 

Vi er de rare nordmennene som drar på ungen lue når det blåser litt. 

Som dere kanskje (sikkert?) har fått med dere, har vi vært en tur hjemme i Norge også. Aasmund jobbet på Oslokontoret, og vi to andre slang oss med. Vår lille smårolling oppførte seg som en erfaren frequent flyer, og imponerte som vanlig. Det er litt slitsomt å fly så langt med noen så liten, men det hjelper å være godt forberedt. 

Oppholdet i Norge kan oppsummeres som vått, kaldt og koselig. Vi måtte benytte langbukser og regntøy, men det gikk fint, vi er tross alt ekte vikinger! Vi fikk truffet både familie og venner, og det var eksepsjonelt koselig etter noen måneder i isolat USA. Dessverre strakk ikke tiden til slik at vi fikk sett alle de vil ønsket, men fortvil ikke, det blir ny Norgesturné i desember. I'll be home with bells on! Kan love besøk med glorete julegenser og Oskar i reinsdyrkostyme. Eller, forresten, det må jeg kjøre i familieråd. Ikke alle i husholdningen er like positivt innstilt til kostymer, selv ikke rundt juletider, forstå det den som kan. 

Tilbake til været! Beklager, jeg er arvelig belastet og kan snakke om været i det uendelige. Da vi var i Norge sørget jeg for å handle inn klær til høst- og vintervær. Jeg hadde også bestilt en del på klær på forhånd som hadde laget forstoppelse i postkassa til ho mor. Det er viktig for meg å ha gode vinterklær, jeg tror det er en norsk, eller i alle fall skandinavisk ting. De har jo vinterklær her borte også, men det blir liksom ikke det samme. Jeg har i alle fall ikke sett en eneste ulldress her! Nasjonalfølelsen i meg har i alle fall dirret litt kraftigere etter vi kom over hit, og det skal selvsagt være Reima, Memini og Lillelam. Det er ikke bare merkehoring, det handler om at det er norsk og at det er god kvalitet. Sønnen min har Viking-sko på føttene, og når det blir noen grader kaldere, trer vi Snøløv-genseren over hodet og med lua på toppen. Det skal synes at vi er norske, og gutten min skal være god og varm. 

Hade så lenge, da! Håper dere ikke fryser på ørene! 

 

#Westfield #newjersey #usa #norskistatene #oskarjohannes #frequentflyer #tropicalstorm #merkehoring #foreldre #familieliv #kivat #reima #lillelam #memini #detbestetildenbeste #heibloggen #mammablogg #reiseblogg

.

Labour day weekend

Gjett om det er deilig med langhelg! Jada jada, jeg vet at jeg ikke har en jobb, men fy søren så deilig, koselig og fint det er å ha Aasmund hjemme med oss! This is luxus life!

Frokost på kafé, litt shopping og tusling i byen topper glansbildet av familielykke. Vi har det innmari koselig, så da klistrer jeg det opp her på bloggen så alle kan bli litt misunnelige.

Men huff, det er faktisk ikke bare fryd og gammen: Det deilige sommerværet slutta plutselig! Makan! Det har vært buksevær, og hold deg fast: Regn!

En god dag å teste regntøyet på i alle fall! Litt stort, men vi har den fresheste lille gutten som spretter rundt i vannpyttene her. Jeg har ikke sett noen andre barn i pyttklær her.

I barnehagen går de i alle fall ikke ut når det regner. Én dag gikk de ikke ut fordi det var overskyet og muligens kunne komme regn, så da ble det ikke noen daglig halvtime ute den morgenen. På kvelden regnet det, så dagen etterpå kunne vi ikke gå ut, for da var det vått på bakken. Amerika, guttær!

Til uka drar vi hjem til Norge en liten tur, forresten! Det blir stas! Jeg bestiller herved plussgrader og sol i fleng på vegne av hele solbyen Sarpsborg.

God labour day  (i morgen), da dere!

#foreldre #familieliv #norskistatene #usa #Westfield #Newjersey #toddler #nestekapittel

Monkey business

Vi prøver å gjøre mest mulig ut av tiden vår her i USA. Hverdagen spinner oss allerede rundt lillefingeren, men helgene prøver vi å holde hellige ved å gjøre noe gøy. Det er rart hvordan jeg tidligere lett kunne bruke en helg på ikke noe, mens tiden nå etter vi fikk barn har blitt mye mer verdifull. Naturligvis vil vi gi Oskar nye opplevelser og erfaringer, men også for vår egen skyld synes vi det er fint å utnytte mulighetene vi har. Tida flyr som vanlig avgårde, og det er så mye vi skulle ha sett og gjort. (La oss se hvor mange klisjéer jeg kan stable oppå hverandre i dette innlegget.)

Helgas krumspring innebar blant annet en tur på stranda, hvor vi hadde  glemt solkrem. To av tre gikk ikke med uv-klær fra topp til tå, og ble griserøde. Én av de to synes det var skikkelig stas, farve er farve, mens den siste gruer seg til flassinga begynner, og synes det var både idiotisk og flaut siden vedkommende alltid smører seg med 50+. Egentlig over linja å dele med offentligheten, men har skjønt at vi bloggere må dele en del privat av oss selv.

Å nyte noen solstråler på slutten av sesongen, var i alle fall deilig. Denne uka har vi nemlig fått noen hint om høst. På tirsdag var det 18°c, og jeg gikk med bukse. Helt uakseptabelt i august!

Andre dager har jeg gått her inne, hutret, pakket meg inn i en kardigan og tittet ut på noen grå skyer, før jeg har tuslet ut på gårdsplassen for å oppdage av det er jungeltemperatur ute, og har vrengt av meg sokker og mellomlag før naboene synes jeg er ennå rarere enn før. Air conditioningen vet å spille meg noen puss. (Her kan du se for deg at jeg hytter med neven.)

La meg illustrere kulda med et bilde hvor jeg har på pels (seff faux). Jeg er tilfeldigvis supernygift på bildet.

Hummerkokinga på lørdag var artig nok, men høydepunktet ble allikevel søndagsturen til Turtleback zoo, en fantastisk flott dyrehage. Vi koste oss med å se på mange spennende dyr hele dagen, både store og små. Den minste synes nok pingvinene var morsomst, den største digget ørnene, mens den mellomste (det er meg!) likte jaguaren aller best.

Aasmund var fotografen i dyreparken, så får å se de kuleste snapsa, må dere lese bloggen hans. Neida. Han har ikke blogg, men det gjesteinnlegget vi har pratet om bør jo komme snart, ikke sant?

#foreldre #Newjersey #norskistatene #Westfield #zoo #turtlebackzoo #usa #toddler #solbrent #tidsklemma #blogglivet #hasjtagg #livet #lol

Pust ut, snart helg!

Hva er det jeg sier? Det er vel allerede helg for dere som leser her. Det er ulempen ved å bo i USA, vi henger jo seks timer bak dere. Det er alltid så lenge til helg!

Siden sist har Oskar begynt i barnehagen, så det er stort. Vi valgte en som ligger i gangavstand herfra og på vei til Aasmund sin jobb.

Avdelingen er koselig, og har 12 søte barn og masse væsse biler å leke med. Sju av barna er født i samme måned som Oskar, og resten av gruppa er yngre. Trygt for den nye gutten å ikke ha store bøller rundt seg.

Det vi liker minst ved barnehagen er uteområdet, men det får duge. Det er lite i forhold til mange andre vi har sett, og det har dessverre ikke gressklippere eller andre kjøretøy som er det beste Oskar vet å rælle rundt med. Vi får spare rællinga til vi er hjemme.

Jeg er selvfølgelig også med i barnehagen, og vil være tilgjengelig så lenge det er nødvendig. Så mye om hvordan det går med Oskar i barnehagen, kommer jeg ikke til å skrive om i bloggen, det blir liksom litt for privat.

Jeg har fått noen spørsmål rundt det med barnehagen her, så her kommer litt:

*Oskar goes to "school".
Man kaller barnehagen "skole" her, og det er jo litt uvant. Mange i Norge tenker kanskje "kindergarten", men det kalles bare det siste året før første klasse. Før "kindergarten" kommer "pre-k" og før der kalles det "pre-school", for å gjøre forvirringen komplett. Inndelingen er ikke standardisert, men det er hva de fleste følger. De yngste babyene går på "infant"-avdeling, og ofte fra de er seks uker. Oskar går på en "toddler"-gruppe. Noen ganger har de en "waddler"-gruppe mellom infants og toddlers også.

*Det står webcam på hele dagen i barnehagen, så vi kan logge på fra mobilen eller hvor som helst og se hvordan Oskar har det. Vi har så klart brukernavn og passord, så ingen andre kan gå inn. Vi har kun tilgang til Oskar sin avdeling. Betryggende for oss voksne, men også litt sjukt. Jeg er glad jeg ikke er ansatt...

*Pizza-Friday! Only in America! Jeg vet at mange bedrifter har pølsefredag eller koser seg litt ekstra på fredager, men i barnehagen? Jada, i dag kom en stor eske med bestillingspizza til kidsa på slaget tolv. Jeg trodde jeg skulle dåne! Oskar og to til hadde matpakke, mens resten smasket i seg pizza klippet opp i småbiter av miss Nicole.

*Opptaket til barnehagene her skjer slik: Førstemann til mølla! Det vil si førstemann til å betale for plassen, får den. Mange steder er det også ventelister. Noen er gratis, andre koster opptil 65$ å stå på venteliste hos.

Så at jeg har vært altfor dårlig til å ta bilder denne uka, så det ble litt stusselige bliggbilder. Skal lokke fram bloggfotografen i meg til neste innlegg.

Ønsker alle en nydelig helg!

#foreldre #toddler #barnehagestart #barnehage #norskistatene #usa #nestekapittel #Westfield #Newjersey

Takk for støtten!

Takk for alle gode råd, erfaringer og støttende ord etter gårsdagens innlegg. Det var fint å våkne til hyggelige meldinger i innboksen fra dere som bryr dere.

Jeg hadde uansett blitt sammen med Oskar ved oppstart, men det er godt å få bekreftet det en tenker og føler hos andre. 

Nå får jeg bare tåle at mange sikkert synes jeg er overbeskyttende, men Oskar sin trygghet går alltid først. Barnehagen får bare nyte godt av at de får en ekstra lærer på pletten en stund fremover!

Hele barnehageopplegget her er det som har skilt seg mest fra hvordan det er hjemme. I tillegg til holdningene og kulturkræsjet, er det svindyrt! I Norge er man veldig heldig som får subsidiert såpass mye av staten. Jeg tror ikke alle skjønner hvor heldige de er. Her borte fører prisene til at mange velger å være hjemmeværende, og særlig om man har mer enn ett barn, da har veldig mange ikke råd lenger.

Vi har nå besøkt noen barnehager, og vil ta en avgjørelse om hvor hjerteknuseren vår skal gå snart. Jeg holder dere oppdatert!

#barnehagestart #barnehage #Newjersey #norskistatene #Westfield  #usa #nestekapittel

Skolestart, barnehagestart - store følelser og milepæler

Det er alltid så hyggelig å se når bildene fra årets første skoledag popper opp på Facebook, og særlig de stolte førsteklassingene: Ryggsekker med bein, som min gamle lærer kalte dem. Så små, men så stolte. 

Det er rart å ikke være med de første dagene av skoleåret selv.  Planleggingsdagene har alltid vært noen av mine favorrittdager. Klargjøring av klasserom, brannrutiner, faglig påfyll, god stemning og kolleger som er peppa for et nytt år. Og det beste av alt: Gratis lunsj! Har du jobba i kommunen selv, skjønner du hva jeg snakker om.

Barnehagestart og tilvenning er naturligvis tema her som hos mange andre om dagen. Mange har glatte kids som glir inn i barnehagen som fisk. Barnehagepersonalet blir som ekstra familiemedlemmer, de spiser mat de aldri har villet smake før, og sovingen - den går over all forventning!

Så har vi noen andre barn som er mer som pingviner. Neida, jeg skal gi meg med dyrene. Men barnehagestarten er ikke like smooth sailing for alle, og det er vondt! Det kjæreste lille mennesket du har gjort så trygg du kan, skal nå overlates til fremmede, og selv om du sier at mamma kommer tilbake om ikke så lenge, vil han skrike og hikste så han delvis mister pusten. Ikke i fem minutter, men i timesvis. Det er en hjerterå verden, og man føler seg som verdens dårligste mor.

Så nå trenger jeg råd fra dere kloke mammaer og pappaer. Vi scouter jo nye steder for Oskar å begynne i barnehage, og vil nok ta en avgjørelse på hvor han skal begynne innen et par dager. Barnehagen vi besøkte i dag virket veldig fin, men i forbindelse med tilvenning var lederens råd at jeg ikke skulle være der, men la O være alene fra førsten av så han ikke ble vandt ned at jeg var der. Hvis jeg var der i begynnelsen, men så ikke skulle være der lenger, ville han kanskje bli enda mer lei seg. Han kommer uansett til å gråte, like greit å bli ferdig med det og la dem som jobber der ta seg av det.

Jeg ser argumentet, men det er jo ganske motsatt av det man er vant med i Norge. Jeg bør vel være der minimum noen dager?

Vi prøvde jo den andre barnehagen hvor vi ikke var fornøyde, og det er tydelig at han vil bruke en god stund på å bli trygg. Vil det hjelpe ham at jeg er der med ham en stund? Klart man skal følge sitt eget hjerte, kjenne på magefølelsen osv, men det er en vanskelig situasjon. Jeg kjenner mitt eget barn best, men synes det er vanskelig å beregne når han vil være trygg nok til å tåle at jeg går. Vil han bygge tettere bånd med de ansatte når jeg ikke er der? Jeg ønsker ikke å være i veien for hans utvikling eller oppstart i barnehagen, men samtidig vil jeg skåne ham også. Det har stormet såpass mye rundt båten han seiler i de siste månedene, og det siste jeg vil er at han skal være utrygg og redd.

Vi har en spesiell og sensitiv liten sjel som starter i barnehagen her. Håper noen har noen tanker, råd eller erfaringer å dele. Jada, jeg vet det vil gå seg til, sukk....

#barnehagestart #skolestart #foreldre #bsrnehagetilvenning #Westfield #usa #norskistatene #Newjersey 

Weekend with a view!

Toget tøffet inn på Penn station denne helga også. Det er en helt spesiell sjarm ved denne byen, og jeg elsker å oppdage nye steder og hemmeligheter her hver gang muligheten byr seg.

Denne helgen fikk vi se byen fra en helt magisk vinkel også, nemlig ovenfra.

Oskar sov luren sin i 28. etasje, mens vi satt i to store, gode lenestoler og nøt utsikten over Central Park i ro og mak. Uten tvil helgas mest magiske øyeblikk!

Vi var på besøk hos en venn her, og var så heldige å få disket opp lunsj en konge verdig. Utsikten fra leiligheten hans ble vi derimot aldri mette på.

Oskar koste seg med bær og tittet storøyd på alle de bittesmå gule bilene som kjørte langt der nede i Colombus Circle.

Vi avla også et besøk i dyrehagen i Central Park. Grizzlybjørner og snøleoparder til tross, var utsikten  høydepunktet denne New York-turen.

#NewYork #foreldre #usa #norskistatene #Newyorkwithkids #mammablogg #reiseblogg #nestekapittel

Home is where your stuff is

Litt etter litt gjør vi hjemmet vårt til vårt eget. Jeg har faktisk ikke tall på hvor mange turer vi har tatt til IKEA de siste to månedene, og det er jo ganske utrolig. Hvorfor handler vi på IKEA når vi har hele USA å ta av? Jo, rett og slett fordi det har vært det enkleste når vi trenger alt til huset. Her vet vi hva vi får, og ikke minst er det rimelig. Vi skal ikke bo her i evig tid, så det er ikke viktig for oss å kjøpe dyre møbler som holder en mannsalder. Praktisk og fint holder i lange baner.

I siste lass derfra fikk vi endelig kjøpt oss de siste delene til sofaen, gulvtepper og stuebord. Det ble øyeblikkelig mer hjemmekoselig her, og vi er veldig fornøyde.

Denne puta ropte på oss, og vi synes vi måtte ha den. Vi prøver så godt vi kan å følge drømmene våre, og synes vi har gjort et stort steg ved å flytte hit. (PS: Ikke fra IKEA!)

Flere bilder av stua kommer senere, og av huset generelt også. Akkurat nå er det ikke bloggbilderyddig i noen hjørner... Lurer på om det noen gang blir det?

Hva tar man egentlig med seg når man flytter fra Norge til USA?
I tillegg til bagasjen vi hadde med oss på flyet, sendte vi over en kubikkmeter med stæsj på forhånd. Vi valgte å sende med fly, som er hakket dyrere enn å sende med båt, men vi ville ha tingene våre relativt raskt, og synes det var verdt prisen.

Vi prioriterte å pakke med oss en god del av Oskar sine leker hjemmefra for at han skulle ha kjente ting rundt seg, og for å gjøre overgangen til et nytt kontinent så myk som mulig for ham. Vi pakket skålene, bestikket og koppene hans, leker, kosedyrfavoritter og selvsagt bøker. Det er viktig for oss å ha norske bøker  å lese i her borte, så her pakket vi med oss en stor stabel.

I tillegg til et dusin norske flagg, klær og sko, skulle vi ha det vi trenger.

Frakten skulle ta ti dager, og vi forventet å få tingene våre på døra her et par dager etter vår egen ankomst. 

Slik ble det selvfølgelig ikke!

Tingene våre ble først feilsendt med båt, og mens Fantorangen seilte på bøljan blå, brøt Maersk sitt trackingsystem sammen. Topp stemning!

Dere som følger med på snap (Linseluset), så sikkert at eskene våre endelig ble levert på lørdag, og da stod stemningen virkelig i taket! 

Mens vi ventet på tingene våre, måtte vi jo kjøpe litt nytt til Oskar, så overgangen med å ha de kjente tingene rundt seg, ble ikke akkurat som planlagt.

Da tingene fra Norge ankom, ble mye av det som nytt for ham fordi han ikke hadde sett det på flere måneder.

Vi pakket ikke opp alt for ham med én gang, for det ville blitt litt overveldende. Dessuten er det gøy å ha noen ess i ermet å finne fram på en regnværsdag.

Brannbilen er storfavoritten! Jeg har en mistanke om at dagens outfit blir årets outfit. Utvalgt og påkledd av sjefen sjøl. Brannsjefen.

Si gjerne fra om det er noe dere vil se her eller noe jeg skal skrive om, så skal jeg ikke være vond å be!

#foreldre #småbarnslivet #reiseblogg #mammablogg #usa #Westfield #Newjersey #norskistatene

Hva gjør vi egentlig i USA?

Naboen min spurte meg om jeg føler meg hjemme her. Det gjør jeg! Det er akkurat som vi har bodd her en evighet allerede. Huset vårt er hjemmet vårt, og føles akkurat som det. Det er egentlig helt utrolig å tenke på at vi bare har bodd i huset her en måneds tid. Tida på hotell før innflytningen kunne like gjerne vært i fjor.

-Ja, jeg føler meg hjemme her. Det føles riktig å være her, men alt er allikevel så annerledes. 

-Hvordan da?

Det blir vanskelig å svare. Å sette fingeren på akkurat hva som er annerledes, er ikke lett. 

-Alt. Bare småting, liksom. 

Jeg sier jeg må tenke på det litt mer, og bestemmer meg for å prøve å legge bedre merke til hva som faktisk er annerledes her. Det er fint å være litt observant,  og tre på seg noen litt mer kognitive briller i forhold til verden rundt seg. 

Pannekakefrokost- American pancakes, of course! Manglet maple syrup, men...

 

Alt er så stort her! Neida, det er ikke det. Man får ikke gigaporsjoner med mat på alle restauranter, selv om alle synes det er stas å fortelle om det når man kommer hjem etter en tur fra USA. Noe er stort, men mye har faktisk ganske vanlig størrelse. Det aller meste, vil jeg påstå. Så kan du kjøpe alt i store pakninger da, det er jo noe. 12-pakk med donuts? Coming up! 1 gallon med melk? Standard på frokostbordet. Kjøp 4, betal for 3. Alltid noen cents å spare. 

Fortauene er annerledes. Men hvordan forklarer man det? 

 

Dyrelivet her er annerledes, det er andre fugler og dyr her enn i Særpa. Ingen slanger, sannsynligvis. (Jeg har forhørt meg.) Andre trær busker og blomster. Det er rart å ikke kunne navnet på naturen rundt seg. Jeg må oppdatere vokabularet mitt på engelsk inne disse katergoriene. Lover å fortelle om alle finkene og murmeldyrene i et annet innlegg. 

Småting, men en del av helheten. Dørhåndtakene er annerledes. Postkassene. Jeg ønsker meg egentlig en sånn ekte amerikansk en hvor flagget settes opp når man har fått post. Vi har en kjedelig en med helt vanlig lokk. Skuffet, men slik er livet. 

Og hva er egentlig de kongle-nøtte-fruktene som ramler ned fra treet i hagen. Må finne ut...

 

Helligdagene er annerledes. -Labour day is coming up! Are you doing anything special? 

-Yes. No. I don't know. 

For denne dagen har vi ikke planlagt, gitt. Det er en fridag da, det er jo fint! Fint for Aasmund som får fri fra jobb, og fint for meg og Oskar som får Aasmund hjemme fra jobb. Vi drar nok til med en skikkelig Labour day-fest, kjenner jeg oss rett. Apropos: Halloween-godteriet har begynt å dukke opp i hyllene allerede! Apropos 2: Gjett hvem som har bursdag på Thanksgiving i år! Oskar! (Fant naboene ut...) 

Skolebussene er i alle fall annerledes. Og SÅ amerikanske! 

 

Mange spør hva vi egentlig gjør her borte. Hvorfor flyttet vi hit, og hva fyller vi dagene med?  

Grunnen til at vi har flyttet hit, er jobben til Aasmund. Han jobber for et norsk selskap som har kontor her borte, og han skal jobbe på dette kontoret noen år. Akkurat hva han jobber med og hva han skal gjøre på dette kontoret, tør jeg ikke skrive ned her svart på hvitt, for det blir sikker feil! Han vil sikkert gjerne fortelle litt om det selv, så han kan få boltre seg på tastaturet i et eget innlegg. 

Jeg fyller dagene mine med å lese bøker (Tassen, lastebiler, dyr og farger), leke med brannbiler, traktorer og bondegård, danse, male, leke på lekeplassen, gå tur, vaske, hoppe, brette, skure, ja, du skjønner. Som jeg pent krysset av for på visumsøknaden min: Homemaker Planen er jo at Oskar skal i barnahage, men der fikk vi en liten omvei, og er fortsatt i prosess med å finne en ny. Når han er på plass i barnehage skal jeg bruke tiden min på andre ting enn å brette klesvask og frekventere lekeplassene i området, men akkurat hva jeg skal gjøre, får vi vente å se. Jeg er like spent som dere! Det blir ikke noe jobb på meg her borte, men det blir ikke noe problem å fylle dagene, det er helt sikkert. 

Høsten har ikke kommet her, men det føles litt sånn. Jeg har på meg bukser i dag, selv om det faktisk er 24 grader. Det regner, så det føles litt som høsten allikevel. Det er masse jeg vil blogge om framover, og håper dere vil fortsette å lese. 

Husk snapchat for en daglig dose av min hverdag i USA!

Snap: Linseluset

 

#reiseblogg #mammablogg #småbarnslivet #norskistatene #foreldre

Suck it up!

Søndagens people watching og observasjon av amerikanere ble utført i New York city. Etter å ha studert arten i deres egne habitat gjennom en måneds tid, kan jeg fastslå at amerikanere og nordmenn er ganske forskjellige. 

Vi fant oss en superkul lekeplass i byen (den var virkelig helt fantastisk, men mer om det senere), og så raskt at NYC-kids er litt tøffere en kids flest. Ramla du og slo deg, småttulf? Suck it up!

Nå har vi også en ukes erfaring med å ha barn i barnehage her, og er allerede på utkikk etter en ny.

Vi visste at det ikke kom til å bli helt som i barnehagene i Norge, og vi visste at vi måtte senke eller i alle fall tweake litt på noen standarder, men visse ting må man kunne kreve av dem som er sammen med barnet ditt store deler av dagen.

En barnehage uten sandkasse og uten husker? En barnehage hvor barna aldri får gå ut om det regner? Vegg til vegg-tepppe på gulvet? Tja, det skal vel kunne gå.

En barnehage hvor man såvidt blir hilst på om morgenen? En barnehage som ikke ser deg, hører deg eller tar kontakt med deg gjennom dagen, med mindre det er for at du skal se i kameraet. Nei, jeg tror ikke det.

Bilder hjem er viktig. Det skal se ut som du koser deg mens du maler, mens du egentlig kun får holde malekosten forvirret i ti sekunder. Ingen forteller deg hvilken farge du maler med.

Du får lime tre Cherios på en pappstjerne, det er jo tross alt "Under the sea" som er tema denne uka. Fint å sende hjem crafts så foreldrene dine vet at du koser deg i barnehagen. Du får kjeft når du spiser en Cherio, det er ti minutter til lunsj. 

"Jeg hater slike dager. Det er så slitsomt! Det ser bra ut på bilder da, men det er slitsomt."

Barna fikk is.
Overhørt. Forstått. Besluttet.

Skjønner godt at denne gutten ble lagt ut som poster boy på barnehagens Facebookside umiddelbart etter første skje med isen.

Men det holder liksom ikke. Oskar har et fremmed språk å lære. Han må bli sett, hørt, snakket til og med. Vi har revet ham opp med rota og flyttet ham til et nytt kontinent. Han trenger trygghet.

Hun fortalte meg at jeg ikke måtte si fra når jeg skulle gå ut en liten tur. Det var det som gjorde ham opprørt. Jeg burde snike meg ut neste gang.

Det var dråpen.

Den pedagogikken og menneskesynet sitt kan de ha for seg selv.

Jakten på det største barnehagehjertet i byen fortsetter. Så grunnleggende forskjellig som mennesker er nok ikke vi og amerikanerne allikevel. Vi vil det beste for barna våre.

Vi var uheldige, men har ikke gitt opp.   Vi skal finne de rette menneskene til å passe på Oskar og lære ham engelsk. Sandkasse eller ei.

#småbarnslivet #USA #norskistatene #mammablogg #reiseblogg #Westfield #Newjersey #barnehagestart #NewYork

Bop! Bobla som sprakk!

Den blanke bobla steg og sank i takt med gradestokken her. Vi har fløyet høyt med solkrem på vingene og flipflops på føttene. Vår største bekymring de siste ukene har vært hvor vi skal spise lunsj, og hva i all verden skal vi spise til kvelds? Er det greit med meksikansk to dager på rad?

Så dro besteforeldrene hjem. Bobla med de skinnende neonfargene sprakk. Det er ingen mormor å kose med om morgenen, og det sitter ingen bestefar på porchen om kvelden. Juli tok slutt, som juli alltid gjør.  En ny mandag kom, som mandager alltid gjør. På tide å blåse nye bobler.

Vi har pakket bort alt som gjør amerikanerne fete. Jommen funker det på samme måte med europeere. Snickers og Swedish fish får bare dukke opp i helgene fremover. Aasmund har begynt på jobb igjen, og Oskar har hatt sin første dag i barnehagen. En stor dag for hele den lille familien vår.

Det gikk fint i barnehagen. Ugla var med, matbokser var med og mamma var med. Alt var pakket i sekken, bortsett fra mamma'n.

Alle barna har lik sekk, ganske greit i grunnen. Vi var ute og valgte oss ut en nøkkelring å henge på (ugle, så klart), for å skille den litt fra de andre. Sjefen nekter med store følelser for at ugla skal henge på sekken, mens mamma'n henger den på i smug et par ganger om dagen.

Det skal litt tilvenning til før vi er trygge på alt som har med barnehagen å gjøre, men vi er klare. Alt er merket med navnelapper, og vi stempler inn med er smil om munnen i morgen også.

Nå skal vi blåse oss en ny boble. Den har litt andre farger enn i juli, men den flyter like fint gjennom lufta. Familien bopper rundt i bobla sammen. Vi deiser borti både kratt og byråkrati, men der er en del av spenninga og det nye kapittelet vårt her borte. Det viktigste er at vi er sammen. Det er litt skummelt, men vi koser oss!

#barnehagestart #småbarnslivet #reiseblogg #mammablogg #USA #Newjersey #Westfield #toddler #reise #norskistatene #nestekapittel

Staycay i New York

Siden vi akkurat har flyttet til USA, er alt fortsatt veldig spennende. Slik tror jeg nok det kommer til å være en stund fremover også. Før ferien kom, vurderte vi frem og tilbake om vi skulle reise bort noe sted, men nå er jeg glad for at vi landet på å bare være hjemme. Dette har vært en god mixtape av en ferie, fylt med klissete ballader, litt technofunk, jazz, rock'n roll og Despacito spilt på full guffe. Noe for enhver smak, med andre ord.

Besøket vårt fra Norge har heller aldri vært i USA, og de synes også at det har vært mer enn behagelig å ha Prospect Street som utgangspunkt. Vi har selvfølgelig ikke bare sittet hjemme heller, men funnet på litt forskjellig hver dag. Mamma og Tom Espen har fått seg noen runder med golf, og er faktisk og spiller akkurat nå sammen med naboen vår.  Vi har vært på stranda flere dager, på badeland, på shopping og på sightseeing. Ferie er jammen gøy!

Jeg har vært så heldig å fått vært i New York City tre ganger de siste ukene, både med og uten barn og foreldre. Det har blitt rekord på antall skritt på fitbiten, for å si det sånn. Høydepunktet var nok å drikke øl i Chinatown sammen med min kjære mann, og bare nyte å være i en stor by uten planer, forpliktelser eller ansvar hele dagen. Det er så spennende å bli bedre kjent med New York! Vi har sett mange av de store turistattraksjonene her, men det er jo så vanvittig mye mer å oppdage og utforske.

Staycation er absolutt å anbefale når man bor en time unna New York. Vi nyter den store byen med alle kontrastene, kontrastene til vår nye lille hjemby, samt å sovne i egne senger om kvelden. Det er noe magisk med hjemmekos når man har en magisk liten kosebønne også...

NYC baby!

Hva skal man si etter en dag i New York City? Man blir litt satt ut og tom for ord. Alle farger, lukter og ansikter setter spor. Jeg har fått minst én fold til i hjernen. Ikke det at jeg har blitt smartere, men så mange inntrykk trenger en god del lagringsplass. Mye boltrer seg der inne i hodet mitt, men det ble selvsagt fanget noe på kamera også.

Empire state building

Times square er et favorittsted for meg, men i små mengder. Et overveldene antall blinkende lys, nesten nakne damer med fjær på rumpa og horder av turister med selfiestang: What's not to like?

Oskars favoritter er Elmo, Picahu og gjengen. Han ser heldigvis ikke at det er svette folk inni der. De blir brått litt mindre sjarmerende når hodet på drakta står på halv tolv, røyken henger ut av munnvika og man ser at det er slitne folk inni der som har valget mellom dette og prostitusjon.  Men, hei så gøy!

Det var gamlingenes første runde i storbyen så vi tok det pent. En liten stopp i Central Park fir å fylle på med cupcakes og stelle såre føtter, var godt for alle.

Den minste av oss viftet med tærne ned halve Broadway, og synes det var en fantastisk dag. Han gikk vel minst, men ble mest møkkete på føttene. Dagens høydepunkt for ham, var nok å kjøre tog og se etter traktor ut av vinduet. I byen var det også mange bråkete biler, motorsykler og drosjer som var spennende, så det er fare for at vi må tilbake og se etter fler.

#NewYork #USA #reise #reiseblogg #mammablogg #timessquare #toddler

Loch Arbour

Dagens frokostprat gikk først og fremst ut på å rose de smarte påleggspakkene her. Zip lock er tingen! Utrolig smart. Så praktisk. Veldig vanlig her i USA. 

Alt er så annerledes her!

Merkelig nok har jeg ikke bilder av Zip lock-poser på mobilen. Note to self: Må anskaffes ASAP!

Illustrerer første avsnitt med et stort hus med nydelig hage, det får duge.

I dag gikk turen til en ny strand. Vi siktet på Asbury Park, men havnet litt lenger nord, og filteret på Snap mente vi var på Loch Abour, så det stemmer nok. Jeg stoler på Snap!

Jeg regner alle er spente på hvordan den andre badedrakta gjorde seg, og jeg kan melde om at det gikk fint å hoppe, svømme og sole seg i den, samt at den rommer en hel del sand i nederste avdeling.

Skal hilse fra surfer hubby! Han sitter og øver seg på "hang loose"-tegnet, og googler surfekurs for voksne som er "young at heart."

Neida så, i morgen blir det NYC på oss!

#surferhubby #youngatheart #hanglooose #lol #NYC #USA #Newjersey #NewYork #reise #familie #strandlivet #LochArbour #ZipLock #ferie

Spring Lake

For en utrolig deilig dag! Dagen startet med at vi beundret de store flaskene med melk og jus her, så vi snakket litt om det rundt frokostbordet.
-Alt er stort her i Amerika!
-Ja, sånne finner du ikke hjemme.
-Vet du hva helmelk heter på engelsk?
-Whole milk. Ganske fascinerende!

Alt er så annerledes her!

Dere skal slippe samtalen rundt været, men kan få vite at etter å ha vurdert skydekket litt fram og tilbake, kom vi fram til at vi skulle på stranda. Jeg kjøpte meg to kjempedyre badedrakter før vi dro. Autokorrekten påstår at de var kjempestore, men jeg mener de var akkurat passe. 

Saltvann, sand og en mann som ble som et barn igjen var hovedingrediensene på Spring Lake i dag. Mannen fikk seg nemlig boogieboard, og var såvidt å skimte mellom bølgebruset hele dagen.

Minsten fikk låne capsen til bestefar, og var veldig fornøyd med dagens outfit. Den ene badedrakta mi var nydelig å bade i. I morgen kan jeg forhåpentligvis melde om hvordan det er å bade i den andre.

#USA #familie #Westfield #Springlake #Newjersey #ferie #strandlivet #toddler

Endelig besøk her borte!

Nå har vi vært her borte noen uker, og har faktisk sovet i huset vårt snart en uke så det var jammen på tide at noen fra Norge kom og besøkte oss.

Gjestesenga er redd opp med flunkende nye dyner og puter i nyvasket sengetøy duftende av et litt intenst skyllmiddel. Må prøve meg frem litt med doseringen, tror jeg...

I dag får vi nemlig mamma og Tom Espen på besøk, og de blir i over to uker. Aasmund går også til ferie i dag, så det kan jo ikke bli annet enn fantastisk!

Selv om jeg i teorien har "ferie" hele tiden, gleder jeg meg til Aasmund skal ha fri, og selvsagt til å vise frem hvor vi bor til gjestene våre. Der blir helt andre dager for meg også når de andre er her, for i praksis er vi jo to som har "ferie" her foreløpig, og han andre trenger jo en god del oppmerksomhet og aktivisering gjennom dagen.

I august skal Oskar begynne i barnehage her borte, så det blir veldig spennende. Vi har byttet fra en dagmamma til en liten barnehage, hvor vi tror han vil trives bedre. Der blir nytt og spennende for alle mann! Ikke minst for de barnehageansatte. De må jo bare glede seg til å få være sammen med vår lille solstråle hele dagen, men kan ikkert glemme å ta lunsj mens barna sover lur de første ukene. Tviler på at den lille nordmannen legger seg på madrassen oå gulvet og bare lukker øynene for å sove sånn med det første. Litt jobb må de jo ha for lønninga si?

Skal prøve å småblogge litt i ferien når vi gjør noe ekstra gøy. Det blir i alle fall noen turer inn til NYC fremover, woop woop!

Tviholder på vår skandinaviske identitet

Museskritt på museskritt i skilpaddefart bor vi oss til i det nye huset vårt. Nye møbler finner stadig veien til 217 B, og monteres med unbraco-nøkkel og svette. Svetten kommer mest fordi det er så klamt og varmt i lufta, ikke fordi det er så tungt å vri på skruer fra IKEA. Ja, for hvor ellers kjøper man møbler hen i USA? Det er litt lol, men det er så deilig å handle på et sted man kjenner godt og vet hva man får når man trenger sånn ca. alt. Med Malm, Trofast og Nils i hus, foredler vi vårt amerikanske hus med en skandinavisk sjarm. Jess, sånn rullær vi!

Pakking av bilen skjer alltid av han som har A i logistikk og Tetris, så er det nevnt for all fremtid.

Vi handler selvfølgelig ikke bare på IKEA, det har blitt noen turer til Walmart, Target og Sears også. Amerikanske varehus er fantastiske, og jeg kan gå i timesvis bare å kikke. Det vil si at jeg kunne gjerne tenkt meg det, men slik funker det ikke helt med halvannetåring i butikken. Der har han jammen en del personlig utvikling å jobbe med.

Ellers er minsten faktisk tålmodigheten selv. I helga jobbet han hardt med motoriske øvelser på stranda, og skuffet badehåndklene fulle av sand opptil flere ganger. Det ble også en del hopping i bølgene og smaksprøver på Atlanterhavet, med og uten sand.

Vi går for imitere lokalbefolkningen mest mulig for å blende inn, så i år har vi gått til innkjøp av et bor til å feste parasollen i sanden med så den ikke farer med vinden og treffer naboene på stranda midt badebuksa. Så rutinerte var vi nemlig ikke i fjor, så her er der tydelig utvikling å merke seg.

Det er så mye og skrive hjem om, dere. Bloggingen er i hodet, men jeg har ikke fått skrevet like mye som jeg ønsker. Det kommer mer, og jeg gleder meg til å skrive mer, men enn så lenge vil jeg bare minne om snappen min hvor der oppdateres litt hver dag, i alle fall!

Snap: Linseluset

#familie #usa #mammablogg #reiseblogg #westfield #newjersey #toddler #småbarnslivet

Gjennom jungelen!

For det er akkurat slik det kjennes. Som om vi baner oss vei mellom tette greiner og buskevekster vi ikke  kjenner. En jungel av nye merker og produkter, regler og normer, veiskilt og kjøremønster, naboer og fremmede.

Alt er på et språk vi synes vi kjenner, men som ikke er vårt eget. Vi holder hverandre i hendene og går varsomt framover. Vi stopper og velger hvilken liane vi skal slenge oss videre med. Noen ganger havner vi på  dypt vann, noen ganger havner vi hos Walmart.  Det kan være dypt nok der også. Det er nok av bleiemerker å prøve ut, nok av vaskemidler å kjøpe feil av. Det blir nok ikke siste gang vi kjøper en refill istedenfor selve flaska. Vi kommer nok til å kjøpe flere kjekspakker som smaker hagl og nedbørsbyger. Men vi gjør alt sammen, og som vi koser oss! Alt er så spennende! Alt er så nytt!

I morgen begynner Aasmund å jobbe her. Oskar og jeg skal nok klare oss, for vi har ketchup i kjøleskapet og støvsuger i esken.

Tenk den første uka her i USA er over allerede! Jeg gleder meg til den neste uka, litt mindre jetlagged, litt varmere i trøya og med en nasjonaldag å feire.

Framme og finner oss til rette i USA!

Det er jo nå jeg burde skrive ned alt vi gjør og styrer med. Alt kommer til å gå i glemmeboka ganske fort, for dagene er fulle av gjøremål og hodet fullt av inntrykk. Allikevel blir det lite tid til blogging, så nå blir det bare en kort oppdatering fra mobilen nå.

Flyturen gikk over all forventning! Oskar sov nesten tre timer, og var ellers fornøyd og tålmodig hele veien.

Nå bor vi på Hilton Garden Inn i nabobyen Springfield siden vi ikke har møbler eller noe i huset ennå. Møbler har vi bestilt, men det tar over en uke til før de kommer.

Vi bruker en del tid på å vaske i huset,  for det trengs virkelig. De forrige eierne hadde ikke vasket i det hele tatt.

I tillegg tar det mye tid å få fikset en del ting som gass i huset, bankærend, mobilabonnement, handling osv. Vogna til Oskar punkterte også på den første trilleturen, så det måtte fikses. Det er med andre ord nok å gjøre, men det er veldig gøy å være her!

Huset er kjempefint, og jeg gleder meg til å flytte ordentlig inn. Mer herfra litt senere!

Nå drar vi!

Da er vi på plass i bilen, og første etappe er igang.

Følg meg gjerne på snap for oppdateringer gjennom reisen:

Snap: Linseluset

Pus i nytt hus

Mange lurer på hvordan det går med den firbeinte i familien, og jeg kan fortelle at hun har det helt fint. Det har vært en egen prosess oppi det hele, og jeg er veldig lettet og fornøyd med løsningen vi endte opp med. 




 

Først vil jeg si TAKK til alle som delte Finn-annonsen på Facebook. Det har vært en overveldende respons, og mange flere som har vært interessert i henne enn det jeg kunne forestilt meg. Det har vært alt fra pensjonister til 14-åringer som har tatt kontakt. Familier, einstøinger, nomader og frekkaser har skrevet inn og ønsket å tilby Scarlet et hjem. Jeg har fått lange utfyllende brev med beskrivelser av hjem og fasiliteter, samt korte idiotiske meldinger som "I want your cat" og "Jeg skal til Oslo i morgen, kan jeg hente henne da?". 

 

Det hele var såpass overveldende at jeg måtte ta meg en pause etter de første henvendelsene begynte å strømme inn. Det er ingen enkel avgjørelse å bestemme hvem som skal dele hjem med din første katt, trofaste samboer og pelsdott gjennom ti år. Det blir en slags sorg, og det nye hjemmet må være trygt og godt for at jeg kan overlate henne med god samvittighet. 

Etter over 4500 visninger på Finn.no, noen hjemmebesøk og skriving frem og tilbake med utvalgte kandidater, fant vi den rette. Scarlet er fortsatt Oslo-boer, men har blitt hakket mer urban. Hun bor sammen med ei superkoselig dame som er kattevant og veldig engasjert i at pusen vår skal ha det så godt som mulig. Og det beste av alt: Vi får henne tilbake når vi kommer hjem. Scarlet er på ferie og koser seg mens vi er på eventyr, og så sees vi om et par år. 

At vi skal få henne igjen, gjør det hele så mye enklere. Den sorgen som jeg begynte å kjenne på, er borte, fordi jeg vet hun har det godt. Oskar sitt første ord var pus. Han gir henne mat hver dag, og har blitt veldig glad i henne. Selv om han sikkert glemmer henne i løpet av tiden vi er der borte, vil nok han også bli veldig glad når vi kommer tilbake og han får pusen sin igjen. 

 

Ellers er det fire dager til vi reiser nå. Fire dager! Det er jo ingenting! Hjelp! 

 

 

#katt #crazycatlady #helligbirma #sacredbirma #finn #mammablogg #reiseblogg #usa #småbarnslivet #scarletthebirman 

Ingen vei tilbake!

Det er hektisk om dagen med flytting og pakking. PC-en er pakket ned så jeg forsøker meg på en mobilblogg. 

Tirsdag var en spennende dag! Dere som følger meg på sosiale medier har sikkert fått med dere at vi har fått godkjente visum, alle tre. Aasmund har L1 og Oskar og jeg har L2. Hurra! Én ting mindre å uroe seg for.

Jeg har ikke vært spesielt bekymret for visumet, for jeg regnet med det bare ville gå i boks, men innrømmer at jeg ble en smule oppgitt da "noen" sier at han har glemt både vigselspapirer og Oskar sin fødselsattest. Akkurat det man ønsker å høre mens man står i kø for å komme inn på ambassaden... Det ble heldigvis ikke noe problem, og jeg slapp å skrive på bloggen om igangsetting av plan B. Vi kjører på med plan A!

I går sendte vi avgårde en sending med ting som vi vil ha med over i huset vårt i USA.

I dag har flyttebilen vært her og hentet  møblene våre. De skal være på lager mens vi er borte.  Brikkene faller på plass, og det her blir rarere og rarere.

Nå skal jeg bare samle sammen det siste rasket her før jeg forlater Nebbejordet for siste gang. Merkelige greier.

Når Pc-en er pakket opp igjen, skal jeg prøve å få oppdatert litt mer så ikke alt nytt blir skrevet om lenge etter det har skjedd. Så lenge kan du alltids følge meg på sosiale medier. Samme kallenavn på insta og snap: Linseluset

#reiseblogg #mammablogg #usa #flytte #pakke  #familie

Om to uker er vi på plass!

To uker til blast off! Det holder nemlig ikke med take off, for det føles ut som mye mer enn en flytur. Hodet mitt er i alle fall langt uti verdensrommet, og hodet min henger såvidt festet til kroppen via en lang tynn ledning. Tankene skytes ut i voldsom fart, og daler ned som stjerneskudd. Det er en salig blanding av ønsker, håp, forventninger, frykt og stolthet. 


Er vi her om to uker?!

 

Det er utrolig hvordan denne reisen kommer som julekvelden på kjerringa. Denne kjerringa har prøvd å forberede seg i lang tid, men allikevel kjennes det ut som alt gjøres i siste liten. Nå går det virkelig unna i svingene, og vi får kjenne på hvordan vi fungerer under stress. Nå er det jammen digg å være gift. Når man er gift, har man nemlig ikke lov til å slå opp, selv om den andre er dum. Flaks for begge to! 


Rette ektefolk!
 

Heldigvis har Aasmund også A i logistikk, så når vi legger det sammen med min utrolige evne til å fylle inn i kalenderen, går det ganske smud. Bumpy, but smud. Same, same. 

Et par ting står igjen på to do-lista nå:

❥ Tirsdag 13.juni 2017: (I morgen!!) Få godkjent visum på den amerikanske ambassaden  (Topp hvis noen gidder å krysse fingrene for oss. Vi har nemlig ingen plan B. Vi har en stor bunke papirer, pass og nydelig passbilder, det bør holde!)

❥ Torsdag 15. juni 2017: Flyttelasset kjører fra Nebbejordet. Vårt første hjem sammen forlates. Hejdå, Oslo!

❥ Mandag 26. juni 2017: Vi flytter til USA! 

 

Jeg lyver om jeg ikke sier det at det står et par ting til på lista mi som skal ordnes innen den 26., men det er virkelig ikke alt som er bloggmateriale. Det finnes apper for sånt, heldigvis. 


Fra fjorårets tur. Sjekk lille bolla med fjonene! 


Gleder jeg meg? Ja! 

Gruer jeg meg? Ja! 

 

 

#USA #reiseblogg #mammablogg #familie #Norge #nordmenniusa #norskistatene #pakke #flytte #gift #Westfield #NewJersey #småbarnsmor #småbarnslivet

Dette gleder jeg meg til i USA!

Neida, det er ikke bare sorg og grusomheter som venter oss i USA. Det er jo masse å glede seg til, også! Her er noe av det jeg ser frem til over there:

Mat

Jeg er ingen gourmet eller foodie, men jeg elsker mat, og er glad i hverdagsmat. Det trenger ikke være fancy for å være godt. Noe av det beste jeg vet er å gå å kikke på matvarer når jeg er i utlandet. Jeg kan bruke lang tid på å gå opp og ned reolene og studere alle fremmede produkter og emballasje. Det er så mange spennende merker, smaker og design som må undersøkes. Jeg gleder meg til å teste ut og finne nye favoritter. 

Ikke minst gleder jeg meg til å handle ny mat som Oskar får smake på. Utvalget til baby og småbarn er helt massivt, så vi håper på å finne noen nye favoritter i snackshylla.

Så får vi se hvor mye tid man kan få til å studere seg gjennom supermarkedene med en smårolling i handlevogna....


Så lenge de har appelsiner, druer og bananer er vi redda!                                
 

 Couponing

Skal jeg gå for å bli couponing queen? Jeg kan ikke noe for det, men jeg er en sucker for alt som er gratis. På tide å kjøpe et par sakser og bli kjent med avisgutten i gata? Går det an å melde seg på kurs, tro? Kanskje jeg kan få meg en fadder? Jeg gleder meg til å få dypere kontakt med min indre hoarder. Finnes det gratis skyllemiddel og Gatorate i nærheten, skal jeg finne det! 

 

 Været

Altså, når man kommer fra Norge så sier det seg selv at man ikke trenger å reise langt for at noe skal virke eksotisk. Jeg skal ikke bo på Bahamas, men sommeren varer lenger, og vinteren er litt mildere der borte så jeg er fornøyd! I huset vårt har vi air condition, så varmen blir ikke et problem på samme måte som når gradestokken helt sjokkerende plutselig tangerer 20-tallet her hjemme og jeg angrer på at jeg ikke byttet til sommerdyne allikevel. Uka etter er jeg som regel glad der jeg ligger i fleecepysj og ørevarmere.

Jeg ser frem til mange dager på stranda, i byen og parken. Alle i strålende solskinn! Jersey shore here we come!


Alle tre er store fans av Jersey shore, allerede. 


Når man legger alt på vektskåla, er det aller flest ting jeg gleder meg til. Å, så fint det blir. Litt kaos nå, men, å, så fint det blir! Si det sammen med meg: Å,så fint det blir! 

 

#familie #USA #mammablogg #reiseblogg #couponingqueen #norskistatene #newjersey #jerseyshore #småbarnsmor #toddler #småbarnslivet #mamma 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
Lindis

Lindis

34, Sarpsborg

Hei! Følg med når jeg flytter til USA sammen med familien sommeren 2017. Her inne vil jeg skrive litt om flyttingen, og videre hvordan det går med oss når vi kommer oss over. Familien vår består av meg, mannen min Aasmund, og Oskar på 1,5 år.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits