Suck it up!

Søndagens people watching og observasjon av amerikanere ble utført i New York city. Etter å ha studert arten i deres egne habitat gjennom en måneds tid, kan jeg fastslå at amerikanere og nordmenn er ganske forskjellige. 

Vi fant oss en superkul lekeplass i byen (den var virkelig helt fantastisk, men mer om det senere), og så raskt at NYC-kids er litt tøffere en kids flest. Ramla du og slo deg, småttulf? Suck it up!

Nå har vi også en ukes erfaring med å ha barn i barnehage her, og er allerede på utkikk etter en ny.

Vi visste at det ikke kom til å bli helt som i barnehagene i Norge, og vi visste at vi måtte senke eller i alle fall tweake litt på noen standarder, men visse ting må man kunne kreve av dem som er sammen med barnet ditt store deler av dagen.

En barnehage uten sandkasse og uten husker? En barnehage hvor barna aldri får gå ut om det regner? Vegg til vegg-tepppe på gulvet? Tja, det skal vel kunne gå.

En barnehage hvor man såvidt blir hilst på om morgenen? En barnehage som ikke ser deg, hører deg eller tar kontakt med deg gjennom dagen, med mindre det er for at du skal se i kameraet. Nei, jeg tror ikke det.

Bilder hjem er viktig. Det skal se ut som du koser deg mens du maler, mens du egentlig kun får holde malekosten forvirret i ti sekunder. Ingen forteller deg hvilken farge du maler med.

Du får lime tre Cherios på en pappstjerne, det er jo tross alt "Under the sea" som er tema denne uka. Fint å sende hjem crafts så foreldrene dine vet at du koser deg i barnehagen. Du får kjeft når du spiser en Cherio, det er ti minutter til lunsj. 

"Jeg hater slike dager. Det er så slitsomt! Det ser bra ut på bilder da, men det er slitsomt."

Barna fikk is.
Overhørt. Forstått. Besluttet.

Skjønner godt at denne gutten ble lagt ut som poster boy på barnehagens Facebookside umiddelbart etter første skje med isen.

Men det holder liksom ikke. Oskar har et fremmed språk å lære. Han må bli sett, hørt, snakket til og med. Vi har revet ham opp med rota og flyttet ham til et nytt kontinent. Han trenger trygghet.

Hun fortalte meg at jeg ikke måtte si fra når jeg skulle gå ut en liten tur. Det var det som gjorde ham opprørt. Jeg burde snike meg ut neste gang.

Det var dråpen.

Den pedagogikken og menneskesynet sitt kan de ha for seg selv.

Jakten på det største barnehagehjertet i byen fortsetter. Så grunnleggende forskjellig som mennesker er nok ikke vi og amerikanerne allikevel. Vi vil det beste for barna våre.

Vi var uheldige, men har ikke gitt opp.   Vi skal finne de rette menneskene til å passe på Oskar og lære ham engelsk. Sandkasse eller ei.

#småbarnslivet #USA #norskistatene #mammablogg #reiseblogg #Westfield #Newjersey #barnehagestart #NewYork

5 kommentarer

Marie Helene Juliussen

09.08.2017 kl.07:38

Skjønner godt at dere bytter bort fra den!!! 😠 Lykke til i letingen med å finne en ny!

Lisbeth Hustad

09.08.2017 kl.08:14

Oskar er heldig som har dere som foreldre ❤ jeg skjønner hvorfor dere bytter, lykke til i letingen etter den beste barnehagen for Oskar!

M

09.08.2017 kl.12:19

Kanskje dere skal gå for en Montessori-barnehage? :)

Lindis

09.08.2017 kl.13:21

M: Ja, det hadde absolutt vært et godt alternativ, men man må være 2,5 år for å begynne her dessverre. Ellers hadde vi søkt der nå. :)

Solveig

13.08.2017 kl.06:29

Veldig forståelig at dere bytter! Det viser bare at dere er gode foreldre, som ikke godtar at barnet ikke bare skal bli sett etter, men faktisk få lov til å utvikle seg og være et barn. Håper dere finner et fint sted til han snart:) <3

Skriv en ny kommentar

Lindis

Lindis

33, Sarpsborg

Hei! Følg med når jeg flytter til USA sammen med familien sommeren 2017. Her inne vil jeg skrive litt om flyttingen, og videre hvordan det går med oss når vi kommer oss over. Familien vår består av meg, mannen min Aasmund, og Oskar på 1,5 år.

Kategorier

Arkiv

hits