American mommy

-Mommy, mommy! Det tok ikke lang tid før OJ begynte å kalle meg "mommy" etter vi kom over hit. I førsten trodde jeg han sa noe feil, for vi hadde såvidt nevnt ordet, og jeg hadde i alle fall ikke bedt ham om å kalle meg det!

Mer eller mindre hele sommeren var jeg mommy, mens nå utpå høsten har  jeg blitt blandingsrase, delvis mommy, delvis mamma. Det går litt i mammis også. Pappa har blitt pappi eller pappis. Kjært barn har mange navn, men tydeligvis også foreldre. Særlig til barn med språkforvirringer?

Nå har denne mommyen fått kjenne litt på hvordan det er å ha barn i barnehagen. Jeg smører matpakke, sender med skift og møter opp når det er foreldremøte, sånn som alle barnehagemødre gjør -men selvfølgelig American style!

Vi har dukket under for presset, og vår sønn deltar nå på Pizza Friday på lik linje med de alle de andre barna i barnehagen. Han kan umulig dø av feilernæring eller bli overvektig av den ene lunsjen i uka. Dessuten skal vi ikke være så skinnhellige å påstå at  vi aldri serverer pizza her hjemme, heller, eller tar en runde på Mc Donald's eller Five Guys en gang i blant.

Utstyrslistene her er ikke like lange som i Norge. Fint om det er skift tilgjengelig, og alle bør ha klær å være ute i tilpasset været. Forøvrig går de ikke ut om det regner, snør eller er vått på bakken fra tidligere regn eller snø. De går ikke ut om det er under 0 grader celsius, og ikke om når det begynner å bli mørkt ute om ettermiddagen. Med andre ord, skal det en jackpot og tre like til for at været skal klaffe, og barna får en halvtimes lufting.

Ingen skrubbsår eller sand under neglene etter endt barnehagedag. Underlaget ute er nemlig oppkuttede gummidekk, kalt "mulch", og noen sandkasse har jeg ikke sett i en eneste barnehage her.

Inne er det vegg-til-veggteppe I hele rommet, bortsett fra på spiseområdet. Barna spiser på bittesmå plaststoler, som nesten er umulig å ramle ned fra og slå seg på, med mindre de tar en real turnoppvisning.

Jeg hadde altfor høye forventninger til mitt livs første foreldremøte i foreldrerollen. At informasjonen generelt var dårlig og dårligere presentert, er én ting. Man sitter jo med noen erfaringer og forventninger når man selv har arrangert noen foreldremøter opp gjennom. Det funker liksom ikke å plassere min voksne rumpe i en bitteliten plaststol og dele ut ei blekke med utskrift fra nettet om "typical toddler behaviour". Det skal litt mer til for å imponere meg.

Etter to måneder med én fast ansatt og nye vikarer mer eller hver dag, blir det positivt å få inn en fast ansatt til på gruppa. Hun nye som begynner på mandag fikk presentert seg, men heller ikke her ble jeg imponert. Erfaringen hennes lå i "praktisk talt å ha oppdratt barnebarna de siste årene". Her deler jeg ut en saftig sjanse, sier lykke til, og håper Oskar ikke blir preget av leddgikta hennes.

Først og fremst ble jeg skuffet over de andre foreldrene, for det var her jeg hadde hatt de høyeste forventningene. Disse menneske skulle jo bli mine nye BFFs og amerikanske kulturlærere! De gav meg et nytt innblikk i amerikansk kultur, men ellers var det lite å hente.

Mommy eller mamma, Oskar Johannes er den samme. Han er min lille gutt, og jeg er så innmari glad for å være akkurat hans mor. Selv om vi får tilbragt færre timer sammen enn døgnets 24, er det flott å se at han koser seg i barnehagen. Jeg sitter nok over gjennomsnittet lenge og følger med på webkameraet i barnehagen. Det får være nyttårsforsett å slutte med det. 

Dessverre er han litt for liten til at jeg har blitt en ordentlig soccer mom ennå, men jeg jobber med rollen!

#soccermom #foreldre #mammalivet #norskistatene #usa #mammalivet #toddler #barnehage #småbarnslivet #usa #Newjersey #Westfield

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Lindis

Lindis

33, Sarpsborg

Hei! Følg med når jeg flytter til USA sammen med familien sommeren 2017. Her inne vil jeg skrive litt om flyttingen, og videre hvordan det går med oss når vi kommer oss over. Familien vår består av meg, mannen min Aasmund, og Oskar på 1,5 år.

Kategorier

Arkiv

hits